Syk =(

Med en halvspist economy pack Halls Breezers ved min side kan jeg med hånden på hjerte si at Doc har skapt et hull i mitt hjerte. Halls Breezers er verken balsam for min såre hals, eller godsmak for min såre munn, og når alt annet har valgt å slå seg vrangt, kunne jeg virkelig trengt en dose Doc.

Ligger for tiden sammenkrøpet i kjelleren med bland annet feber, sår hals, hodepine, stemmetap og vondt i kroppen, og akkurat nå ser ikke livet så velig lyst ut. Mens jeg ligger her (er ikke på skolen, you know the drill) bygger et stadig høyere tårn med lekser seg opp, og jeg orker ikke en gang tenke på mengden mattelekser jeg blir nødt til å pløye gjennom, for ikke å snakke om hvor mye tyngre de 4km’s joggeturene før trening kommer til å føles på kroppen etter å ha vært sengeliggende noen dager. (tror dessverre ikke utlendingskortet som jeg holder så kjært kan bli tatt i bruk i denne sammenhengen)

Det er dager som disse jeg kunne ønske jeg var hjemme, ikke fordi jeg mottar dårlig behandling her nede på noen måte, har jo fått mer medisiner en det enn gjennomsnittlig norsk familie oppbevarer i huset sitt over en 2års periode slengt etter meg, men det er dager som dette hvor man trenger Mamma, pappa, gode venner og et norsk skolesystem hvor lekser ikke har så mye å si, og ikke minst leksemengdene er noe humane. Men akk nei, Oda skulle flytte til USA akkurat når alt hjemme var helt perfekt, og i kjent stil skulle hun miste stemmen. haha. Sitter bte inne på rommet mit i frykt for å gå ut, de to russiske bulldozerne av noen vaskehjelper er her, så jeg slker tilflukt på rommet! skal prøve å mekke et snikfotografi av sjefsvaskern!

Har merket på kroppen en god stund at jeg har ”brygget” på noe, men jeg kjempet hardt og tenkte at ”I’ll rest when I’m dead”,( er heldigvis ikke død, selv om smaken på den grusomme campbells chicken noodle soupen jeg fikk servert kunne sendt hvem som helst i jorden), og nå har kroppen bestemt seg for å sette en stopper for min litt for ambisiøse livsstil.

Lurer på hvordan det kommer til å gå med meg når jeg begynner på skolen igjen (kommer bare til å gå glipp av 2 hele skoledager, men det er mer en nok her nede) når stemmen min høres noe ut som den gjorde på starten av Hove (de av dere som var der vet hva jeg referer til, de som ikke var der så det kanskje på nett-TV, og de som ikke hørte det har sikkert møtt meg en av flere ganger hvor jeg har mistet stemmen) , som om jeg ikke får nok oppmerksomhet ved å være utlending, så kommer stemmen i tillegg! Haha! That’s life!

Jeg håper alt er bra med dere hjemme, og at dere nyter høstferien, åpnet akkurat facen min og der lå det en masse bli frisk meldinger fra div. amerikanere, kanskje det er håp for meg allikevel?!


Savner dere alle!