Noen ganger føles det som om tiden flyr her nede, andre ganger føles det som om det har gått en evighet, og at det er en evighet igjen. For det meste det første, tiden flyr!
Var en utrolig følelse i dag. Med unntak av at det var Girls vs. Boys pep assembly på skolen i dag, hvor jentene kler seg opp i rosa og guttene i blått og konkurrer om hvilket kjønn som er det "bedre! (selvfølgelig vant jentene), så gikk det opp for meg at tro det eller ei så begynner jeg å bli en del av Franklin High School.
Det hele startet da en to tre jenter kom opp til meg i dag fordi de lurte på hva som skjedde i helgen. Jeg ble litt satt ut, hvordan skulle jeg av alle de 1500 amerikanske elevene på skolen vite det? Jeg svarte beskjedent at jeg så langt hadde hørt lite, men at det sikkert var andre som viste mer enn meg. De nikket entustiastisk og takket for hjelpen. Jeg ristet på hodet og lo for meg selv.
Jeg vendte snuten og fortsatte nedover gangen, jeg kom fra rådgivingskontoret hvor jeg hadde ringt om å få dra hjem da hodet mitt holdt på å eksplodere, og mens jeg vandret i min egen tankeverden møtte jeg på Kelsey som hadde prøvd å åpne skapet sitt i 10 minutter uten hell. Hun skrek av glede da hun så meg, og tauet meg bort til skapet sitt hvor hun lurte på om jeg kunne prøve å åpne det. Hun så sykt frustrert ut, det var 10 minutter etter at "the bell" hadde ringt, og det er mer en nok for å hove i land en av skolens berømte 60 minutters detentions. Jeg, Oda, som måtte få jentene og guttene som hadde naboskap til å åpne skapet mitt for meg alle friminutt den første skoleuken min, åpnet Kelsey skap på første forsøk. Vi knakk begge sammen i latter når vi begynte å snakke om hvordan jeg desperat slet hvert friminutt de første dagene mine her, og hvordan ting endelig hadde snudd. Kelsey tusslet avsted til timen sin, mens jeg røsket alle bøkene mine ut av skapet og satte snuten hjem mot en varm seng og et langt "soak" i boblebadet.
Det er mye med den amerikanske hverdagen jeg har begynt å bli vant til. Jeg har vent meg til å høre "Hey! How are you?" om lag 400 ganger om dagen, jeg har fått automatisert "good, thanks, how about you?" , for ingen kunne brydd seg mindre om hvordan du egentlig har det, det er bare et sånt høflighetsrituale på lik linje med nordmenns Hei.
Man venner seg også til det at higs school er lik drama, og at folk er villig til å ta alle midler i bruk for å blåse vind i seilene når noe gossip først er ute og seiler. Med andre ord vil man om mulig prøve å holde visse opplysninger borte fra massene da de fleste elevene på skolen er vanskelig å spå og du aldri kan være hundre prosent sikker på hvor du har folk.
Amerikankere er også veldig fasinert av europere, og det er bare å venne seg til det å ha gjenger som følger etter deg og spør deg spørsmål. Dette er det for det meste de yngre guttene som driver med, og jeg skal love deg at det å ha en gjen med 9 0g 10 klasse gutter som skal prate meg deg ved en hver anledning er, ja, frustrerende. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å forklare at Norge og Sverige ikke er det samme, at "No, Norway is not an American Middle School" og "No, we speak NORWEGIAN in Norway". Men igjen er vel dette bare å regne med da store deler av skolen ikke en gang har vært utenfor sin egen stat. Peronlig priser jeg meg lykkelig over å ha fått gleden til å besøke rundt en 15 land. og jo, hver gang du møter på noen som er interissert i balck metall tilber de bokstavelig talt bakken du går på. (Var down town med Marte, og 4 gutter/stoners begynte å be til oss da de fant ut av vi var norsk, ehhh:/)
Det å være en High School Athlete er også veldig stort her nede, og personlig mottok jeg et Varsity letter, Honorable Mention All District Team, Offensive Player of the year and Player with the most cards (yellow card, senior card, foreigner card (kortet som trumfer alt, er internhumor på laget) awards, og det er alltid gøy med noen priser! (I fotball/soccer)
Ja, det var kveldens, er på høy tid å komme seg til sengs, jeg har basketballtrening i morgen tidlig klokken 9 (ja, på en lørdag!), og siden jeg egentlig ikke er frisk er det noen veltrengte timer med søvn jeg har foran meg!
Friday, November 21, 2008
Sunday, November 16, 2008
Somewhere over the rainbow!
Når jeg ligger i armkroken din
og du stryker meg på låret
og jeg koser med håret ditt
og vi snakker om alle verdens mulige rare ting
da begynner jeg å skjønne at jeg drar snart
Når jeg pakker alle tingene mine
og sier farvel til alle venner
og tømmer rommet mitt
og drar til andre siden av kloden
da begynner jeg å skjønne hva savn er
og du stryker meg på låret
og jeg koser med håret ditt
og vi snakker om alle verdens mulige rare ting
da begynner jeg å skjønne at jeg drar snart
Når jeg pakker alle tingene mine
og sier farvel til alle venner
og tømmer rommet mitt
og drar til andre siden av kloden
da begynner jeg å skjønne hva savn er
Mamma hadde rett!
Livet har lært oss
at mamma hadde rett
å greie seg alene
er neimen ikke lett
Hvorfor synge solo
når det beste er duett
To øyne ser bedre enn ett
Regnet har pakket seg rundt Portland og jeg skal si det har tatt ett godt grep, noen ganger lurer jeg på om det noen sinne kommer til å slutte. Etter tre dager med kontinuerlig regn er ventetiden endelig over, solen skinner over rosenes by og til min forbauselse kan jeg konstantere at jeg har operert som utledning i hele 3.5 måneder nå.
Det har skjedd utrolig mye i det siste, jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hva som passer seg å fortelle. Man kan si mye om det å dra på utveksling, men det er helt utrolig hvor mye kule, hyggelige, rare og ikke minst syke mennesker man møter.
Jeg kan ikke snakke om mine 3.5 måneder uten å nevne mine fantastiske "mødre" Wendy and Barb, som eier humor ut av en annen verden. Hvem skulle visst at de hadde humor av samme kaliber som meg? Det blir med andre ord mye liv, latter og spetakkel, og de tre blondiner reiser få steder uten å sette sine spor. I løpet av de siste ukene har familien også mottatt ett nytt medlem i form av Eli, en sinnsykt søt valp, som nå gjør at husholdet består av hele 3 hunder, en utlending, 2 lesber og en katt!
De siste helgene har vært utrolig busy, med unntak av Søndagene som jeg bruker til å gjøre så lite som overhode mulig. Fester i USA har sitt å by på av problemer, og jeg tror foreldre her nede hadde spart seg selv for mye trøbbel hvis de bare hadde latt barna sine feste under kontrollerte former, men neida. Forrige helg ble det disket opp til stas hos John aka zoe, og det ble snakket stort om begivnheten da han hadde hamstret godsaker for 200 dollar. Alt gikk på skinner, helt til moren kom vandrene inn døren og skrek "WHAT THE FUCK!?!?", dette ble enden på den sosiale sammmenkomsten, og plutselig spurtet alle i retning mot Portlands svar på ramlapinnen.
Ellers er jeg redd jeg må tilstå at farmor hadde rett da hun ringte meg for å fortelle meg at: "Uansett hva du gjør, vær forsiktig med de amerikanske guttene, ikke vær for hyggelig og uansett hva du gjør ikke date de, du kommer ALDRI til å bli kvitt de" Til mitt forsvar hadde jeg svart "Slapp av Farmor, tror ikke det der blir noe problem" farmor svarer raskt " Ikke vær så sikker, da faren din bodde hos meg her i Houston så var det jenter som ringte å maste etter han selv flere år etter at han flyttet hjem til Norge"
Hvem skulle tro at farmor hadde rett? maken til masete og klengete gutter har jeg aldri møtt maken til! Er du hyggelig mot de en gang, noe som jo er helt vanlig høflighet, skal du ikke se bort i fra at du blir disket opp med meldinger til alle døgnets tider, og det å ikke svare hjelper dessverre ikke på pågangen.
En av mange ting jeg savner med norge er normale, pene, norske gutter.
Før jeg dro fikk jeg beskjed om at de ikke brukte mobilene sine like mye her nede som hjemme, men jeg kan med trygghet si at de er slavere til sine mobiltelefoner, og at tekstmeldingssending er den eneste formen for mosjon mange får her nede.
Denne helgen har jeg tatt det helt med ro, og i går så jeg den nye 007 filmen, så jeg vil tørre å påstå var veldig underholdene.I dag er det søndag, I feel like shit and I have a shitload of homework! Hodet dunker, jeg hoster som om jeg har røyket sigaretter i 50 år og jeg føler feberen komme smygende. Det eneste lyspunktet jeg har nå er det faktum at neste helg er det THANKSGIVING, og den skal tilbringes i CALIFORNIA!
På lørdag snakket jeg med mari på Skype i det som føltes som 20 min, viste seg at vi egentlig hadde snakket i minst en og en halv time, og jeg kom for sent til lunsjavtalen min med Racine! haha! Heldigvis hadde Racine stjålet skjerfet mitt og hadde på seg det, så begge hadde noe å bitche på hverandre for, so it's all good!
Jeg savner dere alle og tro det eller ei så savner jeg fedrelandet! Jeg kan ikke vente til sommeren 2009, jeg kan ikke skjønne hvordan vi skal få den til å overgå sommeren 08, men undertegnede lover å gjøre sitt beste!
at mamma hadde rett
å greie seg alene
er neimen ikke lett
Hvorfor synge solo
når det beste er duett
To øyne ser bedre enn ett
Regnet har pakket seg rundt Portland og jeg skal si det har tatt ett godt grep, noen ganger lurer jeg på om det noen sinne kommer til å slutte. Etter tre dager med kontinuerlig regn er ventetiden endelig over, solen skinner over rosenes by og til min forbauselse kan jeg konstantere at jeg har operert som utledning i hele 3.5 måneder nå.
Det har skjedd utrolig mye i det siste, jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hva som passer seg å fortelle. Man kan si mye om det å dra på utveksling, men det er helt utrolig hvor mye kule, hyggelige, rare og ikke minst syke mennesker man møter.
Jeg kan ikke snakke om mine 3.5 måneder uten å nevne mine fantastiske "mødre" Wendy and Barb, som eier humor ut av en annen verden. Hvem skulle visst at de hadde humor av samme kaliber som meg? Det blir med andre ord mye liv, latter og spetakkel, og de tre blondiner reiser få steder uten å sette sine spor. I løpet av de siste ukene har familien også mottatt ett nytt medlem i form av Eli, en sinnsykt søt valp, som nå gjør at husholdet består av hele 3 hunder, en utlending, 2 lesber og en katt!
De siste helgene har vært utrolig busy, med unntak av Søndagene som jeg bruker til å gjøre så lite som overhode mulig. Fester i USA har sitt å by på av problemer, og jeg tror foreldre her nede hadde spart seg selv for mye trøbbel hvis de bare hadde latt barna sine feste under kontrollerte former, men neida. Forrige helg ble det disket opp til stas hos John aka zoe, og det ble snakket stort om begivnheten da han hadde hamstret godsaker for 200 dollar. Alt gikk på skinner, helt til moren kom vandrene inn døren og skrek "WHAT THE FUCK!?!?", dette ble enden på den sosiale sammmenkomsten, og plutselig spurtet alle i retning mot Portlands svar på ramlapinnen.
Ellers er jeg redd jeg må tilstå at farmor hadde rett da hun ringte meg for å fortelle meg at: "Uansett hva du gjør, vær forsiktig med de amerikanske guttene, ikke vær for hyggelig og uansett hva du gjør ikke date de, du kommer ALDRI til å bli kvitt de" Til mitt forsvar hadde jeg svart "Slapp av Farmor, tror ikke det der blir noe problem" farmor svarer raskt " Ikke vær så sikker, da faren din bodde hos meg her i Houston så var det jenter som ringte å maste etter han selv flere år etter at han flyttet hjem til Norge"
Hvem skulle tro at farmor hadde rett? maken til masete og klengete gutter har jeg aldri møtt maken til! Er du hyggelig mot de en gang, noe som jo er helt vanlig høflighet, skal du ikke se bort i fra at du blir disket opp med meldinger til alle døgnets tider, og det å ikke svare hjelper dessverre ikke på pågangen.
En av mange ting jeg savner med norge er normale, pene, norske gutter.
Før jeg dro fikk jeg beskjed om at de ikke brukte mobilene sine like mye her nede som hjemme, men jeg kan med trygghet si at de er slavere til sine mobiltelefoner, og at tekstmeldingssending er den eneste formen for mosjon mange får her nede.
Denne helgen har jeg tatt det helt med ro, og i går så jeg den nye 007 filmen, så jeg vil tørre å påstå var veldig underholdene.I dag er det søndag, I feel like shit and I have a shitload of homework! Hodet dunker, jeg hoster som om jeg har røyket sigaretter i 50 år og jeg føler feberen komme smygende. Det eneste lyspunktet jeg har nå er det faktum at neste helg er det THANKSGIVING, og den skal tilbringes i CALIFORNIA!
På lørdag snakket jeg med mari på Skype i det som føltes som 20 min, viste seg at vi egentlig hadde snakket i minst en og en halv time, og jeg kom for sent til lunsjavtalen min med Racine! haha! Heldigvis hadde Racine stjålet skjerfet mitt og hadde på seg det, så begge hadde noe å bitche på hverandre for, so it's all good!
Jeg savner dere alle og tro det eller ei så savner jeg fedrelandet! Jeg kan ikke vente til sommeren 2009, jeg kan ikke skjønne hvordan vi skal få den til å overgå sommeren 08, men undertegnede lover å gjøre sitt beste!
Sunday, November 2, 2008
1stk ghetto fabulous bursdag + Knakende Halloween = My life in the US
Kjære frender, fiender og interisserte, jeg skriver i fred!
Har som kjent, og kanskje ukjent for noen av dere, så la meg opplyse, vært Halloween denne helgen. Jeg har også fått gleden av å bevege meg ett år nærmere grava, som Eirik så fint sa det, og som Mette sa, ett år nærmere myndighetens gleder (og sorger?).
Halloween er som kjent en stor greie her nede, og jeg og Racine hadde planalgt å tilbringe Halloween sammen. Jeg ble droppet av hso Racine i 7 tiden, hvor hennes 21 år gamle storesøster hjalp oss med å kle oss ut og sminke oss. Alle kler seg ut for halloween her nede, og hovedpoenget med kostymet ditt er å se så billig ut som mulig, så vi fikk klistret på litt løsvipper og noen korte kjoler. Personlig var jeg utkledd som stoner, med en sånn slynge rundt halsen som hadde Hasjblader, en fake joint bak øret og et bob marley svettebånd!
Vi hadde en heftig kveld, startet med trick or treating, og til min overraskelse pynter folk husene sine her til å se ut som spøkelsesslott, haunted houses og har de sykeste oppleggene og til og med stemningsmusikk!
Jeg or Racine fant så veien til en lokal fest, var ikke den kvasseste jeg har vært på, men det dugde, og jeg fikk imponert med mine Norske rap skills i en duell med en Amerikaner! ehh..Var relativt fett, og ved slaget midnatt var det bursdagen min, og vi tok en liten feiring før vi dro hjem til Racine og sovnet stille inn.
Våknet tidlig Lørdag morgen av at racine vekket meg opp og lagde meg birthday breakfast, som var utrolig koselig. Jeg måtte rushe hjem fra Racine for å komme meg hjem, for jeg skulle dra for å se Guys and Dolls, en musikal, med Chloe og familien hennes, og jeg trengte å dusje og stelle meg.
Kom meg fort hjem, men når jeg kom hjem ventet et tårn men pakker, brev,e-mailer og penger meg, for ikke å snakke om 111 notificantions på face! TUSEN TUSEN takk for alle brev og pakker, jeg setter utrloig pris på det, og takk for alle gratulasjoner :D
Etter guys and dolls måtte jeg skynde meg hjem for å gjøre meg klar, jeg hadde fått billetter av Ashlet og Kelsey til å dra på et såkalt alkoholfritt halloweenparty i Nord-Portland, home of the Ghetto! Jeg gjentok gårsdagens suksess, og vi kom oss avgårde i tide! Mens vi kjørte mot lokalene ble vi advart mot området, og siden vi var livin good in the hood/hadde en nice ride måtte vi være varsomme. Vil tørre å påsta at ghettostatusen til nordPortland er litt oppskrytt, men at det helt klart var sketch i sammenligning med andre deler av byen.
Vi ankom festen i stil, folk hadde lite nok klær, humøret var på topp og alle hadde husket billetter. Like ved lokalene møtte vi en 10-15 andre seniorer fra Franklin High School og gjorde oss klar for entre. Kan mildt sagt si at stoner looket mitt passe in der, alle vaktene var rastafari menn med dreads og bob marly hang på veggene! DJen de hadde leid inn dugde, men folk danset grovere enn en bryggesjauer snakker, tror aldri Norge har sett maken til dansing, og det var så hett i lokalene at shcwett ble du uansett!
Stedet så helt herjet ut, og da jeg beveget med mot toalettene, var det første som møtte meg en jente som var så døddrukken at det så ut som om hun skulle drukne i sitt eget spy der hun lå livløs over vasken, og ingen!!! andre gjorde noe. Jeg tok meg av stakkaren, fant noen av vennene hennes og hun ble kjørt bort, men få strakser senere var det en annen taper som hadde klart å drikke seg fra sans og samling og ikke en gang klarte å åpne øynene, og innen denne tid hadde politiet ankommet festen/dansen. Politiet bare så på stakkaren som lå livsløs på bakken, mens vennene hans jobbet for harde livet for å få kontakt med han. Ambulanses kom kort tid senere, og jeg håper at alt gikk bra med han. Politi = Enden på en hver fest, og da lysene ble slått på i lokalet kunne man se at hele stedet dampet av weed, kan ikke tro at jeg ikke la merke til det før lysene gikk, men sånn var det faktisk.
Jeg ble invitert til å bli med på det de kaldte " A REAL PARTY", men hadde for min del fått nok av to halvdøde mennesker og latterlig drita folk som ikke klarte å bevege seg, så jeg, Kelsey og Chloe stakk innom Melody og møtte de 15 andre Franklinere før vi rett og slett bestemte oss for å mekke oss litt nattmat på Taco Bell.
Var alt i alt en begivenhetsrik fødselsdag, og jeg er glad jeg ankom lokalene med noen folk som hadde vett i skallen, så vi kom oss bort fra de syke tilstandene på Nordsiden.
Må få si TUSEN TAKK til alle igjen, jeg elsket brevene jeg fikk og mailene! :D
I miss you all! <3
Har som kjent, og kanskje ukjent for noen av dere, så la meg opplyse, vært Halloween denne helgen. Jeg har også fått gleden av å bevege meg ett år nærmere grava, som Eirik så fint sa det, og som Mette sa, ett år nærmere myndighetens gleder (og sorger?).
Halloween er som kjent en stor greie her nede, og jeg og Racine hadde planalgt å tilbringe Halloween sammen. Jeg ble droppet av hso Racine i 7 tiden, hvor hennes 21 år gamle storesøster hjalp oss med å kle oss ut og sminke oss. Alle kler seg ut for halloween her nede, og hovedpoenget med kostymet ditt er å se så billig ut som mulig, så vi fikk klistret på litt løsvipper og noen korte kjoler. Personlig var jeg utkledd som stoner, med en sånn slynge rundt halsen som hadde Hasjblader, en fake joint bak øret og et bob marley svettebånd!
Vi hadde en heftig kveld, startet med trick or treating, og til min overraskelse pynter folk husene sine her til å se ut som spøkelsesslott, haunted houses og har de sykeste oppleggene og til og med stemningsmusikk!
Jeg or Racine fant så veien til en lokal fest, var ikke den kvasseste jeg har vært på, men det dugde, og jeg fikk imponert med mine Norske rap skills i en duell med en Amerikaner! ehh..Var relativt fett, og ved slaget midnatt var det bursdagen min, og vi tok en liten feiring før vi dro hjem til Racine og sovnet stille inn.
Våknet tidlig Lørdag morgen av at racine vekket meg opp og lagde meg birthday breakfast, som var utrolig koselig. Jeg måtte rushe hjem fra Racine for å komme meg hjem, for jeg skulle dra for å se Guys and Dolls, en musikal, med Chloe og familien hennes, og jeg trengte å dusje og stelle meg.
Kom meg fort hjem, men når jeg kom hjem ventet et tårn men pakker, brev,e-mailer og penger meg, for ikke å snakke om 111 notificantions på face! TUSEN TUSEN takk for alle brev og pakker, jeg setter utrloig pris på det, og takk for alle gratulasjoner :D
Etter guys and dolls måtte jeg skynde meg hjem for å gjøre meg klar, jeg hadde fått billetter av Ashlet og Kelsey til å dra på et såkalt alkoholfritt halloweenparty i Nord-Portland, home of the Ghetto! Jeg gjentok gårsdagens suksess, og vi kom oss avgårde i tide! Mens vi kjørte mot lokalene ble vi advart mot området, og siden vi var livin good in the hood/hadde en nice ride måtte vi være varsomme. Vil tørre å påsta at ghettostatusen til nordPortland er litt oppskrytt, men at det helt klart var sketch i sammenligning med andre deler av byen.
Vi ankom festen i stil, folk hadde lite nok klær, humøret var på topp og alle hadde husket billetter. Like ved lokalene møtte vi en 10-15 andre seniorer fra Franklin High School og gjorde oss klar for entre. Kan mildt sagt si at stoner looket mitt passe in der, alle vaktene var rastafari menn med dreads og bob marly hang på veggene! DJen de hadde leid inn dugde, men folk danset grovere enn en bryggesjauer snakker, tror aldri Norge har sett maken til dansing, og det var så hett i lokalene at shcwett ble du uansett!
Stedet så helt herjet ut, og da jeg beveget med mot toalettene, var det første som møtte meg en jente som var så døddrukken at det så ut som om hun skulle drukne i sitt eget spy der hun lå livløs over vasken, og ingen!!! andre gjorde noe. Jeg tok meg av stakkaren, fant noen av vennene hennes og hun ble kjørt bort, men få strakser senere var det en annen taper som hadde klart å drikke seg fra sans og samling og ikke en gang klarte å åpne øynene, og innen denne tid hadde politiet ankommet festen/dansen. Politiet bare så på stakkaren som lå livsløs på bakken, mens vennene hans jobbet for harde livet for å få kontakt med han. Ambulanses kom kort tid senere, og jeg håper at alt gikk bra med han. Politi = Enden på en hver fest, og da lysene ble slått på i lokalet kunne man se at hele stedet dampet av weed, kan ikke tro at jeg ikke la merke til det før lysene gikk, men sånn var det faktisk.
Jeg ble invitert til å bli med på det de kaldte " A REAL PARTY", men hadde for min del fått nok av to halvdøde mennesker og latterlig drita folk som ikke klarte å bevege seg, så jeg, Kelsey og Chloe stakk innom Melody og møtte de 15 andre Franklinere før vi rett og slett bestemte oss for å mekke oss litt nattmat på Taco Bell.
Var alt i alt en begivenhetsrik fødselsdag, og jeg er glad jeg ankom lokalene med noen folk som hadde vett i skallen, så vi kom oss bort fra de syke tilstandene på Nordsiden.
Må få si TUSEN TAKK til alle igjen, jeg elsket brevene jeg fikk og mailene! :D
I miss you all! <3
Subscribe to:
Posts (Atom)
