Mamma hadde rett!

Livet har lært oss
at mamma hadde rett
å greie seg alene
er neimen ikke lett
Hvorfor synge solo
når det beste er duett
To øyne ser bedre enn ett

Regnet har pakket seg rundt Portland og jeg skal si det har tatt ett godt grep, noen ganger lurer jeg på om det noen sinne kommer til å slutte. Etter tre dager med kontinuerlig regn er ventetiden endelig over, solen skinner over rosenes by og til min forbauselse kan jeg konstantere at jeg har operert som utledning i hele 3.5 måneder nå.

Det har skjedd utrolig mye i det siste, jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hva som passer seg å fortelle. Man kan si mye om det å dra på utveksling, men det er helt utrolig hvor mye kule, hyggelige, rare og ikke minst syke mennesker man møter.

Jeg kan ikke snakke om mine 3.5 måneder uten å nevne mine fantastiske "mødre" Wendy and Barb, som eier humor ut av en annen verden. Hvem skulle visst at de hadde humor av samme kaliber som meg? Det blir med andre ord mye liv, latter og spetakkel, og de tre blondiner reiser få steder uten å sette sine spor. I løpet av de siste ukene har familien også mottatt ett nytt medlem i form av Eli, en sinnsykt søt valp, som nå gjør at husholdet består av hele 3 hunder, en utlending, 2 lesber og en katt!

De siste helgene har vært utrolig busy, med unntak av Søndagene som jeg bruker til å gjøre så lite som overhode mulig. Fester i USA har sitt å by på av problemer, og jeg tror foreldre her nede hadde spart seg selv for mye trøbbel hvis de bare hadde latt barna sine feste under kontrollerte former, men neida. Forrige helg ble det disket opp til stas hos John aka zoe, og det ble snakket stort om begivnheten da han hadde hamstret godsaker for 200 dollar. Alt gikk på skinner, helt til moren kom vandrene inn døren og skrek "WHAT THE FUCK!?!?", dette ble enden på den sosiale sammmenkomsten, og plutselig spurtet alle i retning mot Portlands svar på ramlapinnen.



Ellers er jeg redd jeg må tilstå at farmor hadde rett da hun ringte meg for å fortelle meg at: "Uansett hva du gjør, vær forsiktig med de amerikanske guttene, ikke vær for hyggelig og uansett hva du gjør ikke date de, du kommer ALDRI til å bli kvitt de" Til mitt forsvar hadde jeg svart "Slapp av Farmor, tror ikke det der blir noe problem" farmor svarer raskt " Ikke vær så sikker, da faren din bodde hos meg her i Houston så var det jenter som ringte å maste etter han selv flere år etter at han flyttet hjem til Norge"

Hvem skulle tro at farmor hadde rett? maken til masete og klengete gutter har jeg aldri møtt maken til! Er du hyggelig mot de en gang, noe som jo er helt vanlig høflighet, skal du ikke se bort i fra at du blir disket opp med meldinger til alle døgnets tider, og det å ikke svare hjelper dessverre ikke på pågangen.

En av mange ting jeg savner med norge er normale, pene, norske gutter.

Før jeg dro fikk jeg beskjed om at de ikke brukte mobilene sine like mye her nede som hjemme, men jeg kan med trygghet si at de er slavere til sine mobiltelefoner, og at tekstmeldingssending er den eneste formen for mosjon mange får her nede.

Denne helgen har jeg tatt det helt med ro, og i går så jeg den nye 007 filmen, så jeg vil tørre å påstå var veldig underholdene.I dag er det søndag, I feel like shit and I have a shitload of homework! Hodet dunker, jeg hoster som om jeg har røyket sigaretter i 50 år og jeg føler feberen komme smygende. Det eneste lyspunktet jeg har nå er det faktum at neste helg er det THANKSGIVING, og den skal tilbringes i CALIFORNIA!

På lørdag snakket jeg med mari på Skype i det som føltes som 20 min, viste seg at vi egentlig hadde snakket i minst en og en halv time, og jeg kom for sent til lunsjavtalen min med Racine! haha! Heldigvis hadde Racine stjålet skjerfet mitt og hadde på seg det, så begge hadde noe å bitche på hverandre for, so it's all good!

Jeg savner dere alle og tro det eller ei så savner jeg fedrelandet! Jeg kan ikke vente til sommeren 2009, jeg kan ikke skjønne hvordan vi skal få den til å overgå sommeren 08, men undertegnede lover å gjøre sitt beste!