Shoulda been a quaker!

Noen ganger føles det som om tiden flyr her nede, andre ganger føles det som om det har gått en evighet, og at det er en evighet igjen. For det meste det første, tiden flyr!

Var en utrolig følelse i dag. Med unntak av at det var Girls vs. Boys pep assembly på skolen i dag, hvor jentene kler seg opp i rosa og guttene i blått og konkurrer om hvilket kjønn som er det "bedre! (selvfølgelig vant jentene), så gikk det opp for meg at tro det eller ei så begynner jeg å bli en del av Franklin High School.

Det hele startet da en to tre jenter kom opp til meg i dag fordi de lurte på hva som skjedde i helgen. Jeg ble litt satt ut, hvordan skulle jeg av alle de 1500 amerikanske elevene på skolen vite det? Jeg svarte beskjedent at jeg så langt hadde hørt lite, men at det sikkert var andre som viste mer enn meg. De nikket entustiastisk og takket for hjelpen. Jeg ristet på hodet og lo for meg selv.

Jeg vendte snuten og fortsatte nedover gangen, jeg kom fra rådgivingskontoret hvor jeg hadde ringt om å få dra hjem da hodet mitt holdt på å eksplodere, og mens jeg vandret i min egen tankeverden møtte jeg på Kelsey som hadde prøvd å åpne skapet sitt i 10 minutter uten hell. Hun skrek av glede da hun så meg, og tauet meg bort til skapet sitt hvor hun lurte på om jeg kunne prøve å åpne det. Hun så sykt frustrert ut, det var 10 minutter etter at "the bell" hadde ringt, og det er mer en nok for å hove i land en av skolens berømte 60 minutters detentions. Jeg, Oda, som måtte få jentene og guttene som hadde naboskap til å åpne skapet mitt for meg alle friminutt den første skoleuken min, åpnet Kelsey skap på første forsøk. Vi knakk begge sammen i latter når vi begynte å snakke om hvordan jeg desperat slet hvert friminutt de første dagene mine her, og hvordan ting endelig hadde snudd. Kelsey tusslet avsted til timen sin, mens jeg røsket alle bøkene mine ut av skapet og satte snuten hjem mot en varm seng og et langt "soak" i boblebadet.

Det er mye med den amerikanske hverdagen jeg har begynt å bli vant til. Jeg har vent meg til å høre "Hey! How are you?" om lag 400 ganger om dagen, jeg har fått automatisert "good, thanks, how about you?" , for ingen kunne brydd seg mindre om hvordan du egentlig har det, det er bare et sånt høflighetsrituale på lik linje med nordmenns Hei.

Man venner seg også til det at higs school er lik drama, og at folk er villig til å ta alle midler i bruk for å blåse vind i seilene når noe gossip først er ute og seiler. Med andre ord vil man om mulig prøve å holde visse opplysninger borte fra massene da de fleste elevene på skolen er vanskelig å spå og du aldri kan være hundre prosent sikker på hvor du har folk.

Amerikankere er også veldig fasinert av europere, og det er bare å venne seg til det å ha gjenger som følger etter deg og spør deg spørsmål. Dette er det for det meste de yngre guttene som driver med, og jeg skal love deg at det å ha en gjen med 9 0g 10 klasse gutter som skal prate meg deg ved en hver anledning er, ja, frustrerende. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å forklare at Norge og Sverige ikke er det samme, at "No, Norway is not an American Middle School" og "No, we speak NORWEGIAN in Norway". Men igjen er vel dette bare å regne med da store deler av skolen ikke en gang har vært utenfor sin egen stat. Peronlig priser jeg meg lykkelig over å ha fått gleden til å besøke rundt en 15 land. og jo, hver gang du møter på noen som er interissert i balck metall tilber de bokstavelig talt bakken du går på. (Var down town med Marte, og 4 gutter/stoners begynte å be til oss da de fant ut av vi var norsk, ehhh:/)

Det å være en High School Athlete er også veldig stort her nede, og personlig mottok jeg et Varsity letter, Honorable Mention All District Team, Offensive Player of the year and Player with the most cards (yellow card, senior card, foreigner card (kortet som trumfer alt, er internhumor på laget) awards, og det er alltid gøy med noen priser! (I fotball/soccer)

Ja, det var kveldens, er på høy tid å komme seg til sengs, jeg har basketballtrening i morgen tidlig klokken 9 (ja, på en lørdag!), og siden jeg egentlig ikke er frisk er det noen veltrengte timer med søvn jeg har foran meg!