Thanksgiving

Thanksgiving, den amerikanske tradisjonen av å spise seg selv inn i fosterstilling, er akkurat over, og skolen har igjen festet strupetak på meg. Jeg er utrolig TAKKnennemelig for at jeg fikk tilbragt min thanksgiving weekend i Santa Cruz, California, og jeg fik til og med besoekt San Fran.

Thanksgiving var en braksuksess for undertegnede. Dagen startet med aa vandre langs Santa Cruz evigvarende hvite strender sammen med Bryson, Barbs brors 5 år gammle sønn. Han er den søsteste gutten noen sinne, og han er min nye BFF!

Som sagt startet det hele rolig, men i det alle var samlet rundt bords og det utrolige måltidet stod på bordet var det lite av måltidet som kan betegnes som rolig. I løpet av den korte tiden de ufattelige mengdene mat skulle konsumeres fikk jeg gleden av aa se CJ spise seg inn i matkoma allerede før pai var servert. Bildet av CJ, en godt voksen dame, inntullet i et teppe foran en TV som viste The Incredibles, har blitt brent inn paa netthinnen min, og jeg maa aerlig innroemme at hun saa noksaa stusselig ut der hun vred seg i post turkey dinner smerter. Det var heldigvis et kortvarende problem, og etter ett glass eller to med margaritas og en kort natts soevn, var hun mer enn klar nok for et stykke pumpkin pie med krem til frokost. Personlig synes jeg ikke mat frister saa mye 7 om morningen, ihvertfall ikke gresskarpai, saa holdt meg til de slappe maislefsene(mamma, du vet hva jeg referer til) av noe broed de prakker paa folk her nede i statene.

California var med andre ord helt utrolig! Det var så vakkert der nede at jeg ikke har ord for det, og jeg kan så absolutt se for meg et liv i Santa Cruz. De hadde den fineste O'neill buttiken jeg har noensinne har sett, og det var bare, DIGG der!