Tuesday, December 16, 2008

Her kommer vinteren

Folkens, jeg kommer med nyheter!
Jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over. Det kommer til å falle snø i natt!
Her kommer vinteren! Her kommer den kalde fine tida.
Her kommer vinteren, endelig fred å få!



I sjelden drakt har regnet ankommet Portland denne uken, og endelig kan øynene tilfredsstilles med synet av det vakre hvite, om det så bare er noen lekne centimeter de hviler på. Disse få centimeterne har jeg ihvertfall fått utbytte av, og det er med et saftig glis om munnen jeg skriver disse linjer.

Hele Portlands befolkning, som ikke er videre vant til snø, løper for tiden hodeløse rundt i frykt for det som karakteriserers som den neste istid. I norsk standard ville ikke disse tilstandene vært nevneverdige, og jeg vil tørre å påstå at det som her karakteriseres som snøstorm ikke er stort værre en et lett snøfall og en mild bris, type snøens svar på koseregn (Bøtta, Mona og Mari, dere vet hva jeg mener)

Det er ikke bare mannen i gata som har mistet hodet, og da folk ikke beveger seg utenfor husene sine og politiet sender biler av veiene, har skoledistriktet bestemt seg for å avlyse skolen for tredje dag på rad, og hvis ikke hysteriet slår feil, ser det ut som om vi får hele uken fri. Ergo, en ekstra uke med vinterferie. Er det noen andre som føler at det er på høy tid med innføring av dette systemet i norge? se for deg en hel vintersesong med snow days, vil tro at det hadde tilbudt hele ski-norge et, og det er jo allids rom for forbedring! Akademisk hadde det kanskje blitt Norges sammenbrudd, men nå skal man jo ikke ta sorgene på forskudd.

Noen ganger skal man få lov til å ha det som plommen i egget, har hatt mitt med bronkitt, skada bankkort, uendelige leksemengder og irriterende folk, men nå ser alt ut til å snu. I morgen skal jeg ut og ake med noen venner, og tror du ikke det nye bankkortet mitt ikke fungertef på seven elleven i dag! Ble så grusomt flau og bare, øøh, ja, har hatt litt problemer med banken i det siste, du skjønner at kortet er norskt, men sånn kan det gå. Mens jeg beveger meg bort fra disken popper fyren bak meg i kassakøen frem og sier: "Hey! Just put it on me, it's that time a year" Jeg ble så utrolig glad og fikk vogue, pringles, tyggis og diet coke betalt for, og sa takk tusen ganger. Han svarte pent "No trouble, it's one of those advantages you get when you're a cute girl", og jeg smilte pent tilbake før jeg gikk hjemover med fangsten min. Ikke verst når man har ligget hjemme med bronkitt i en uke og ser ut som et vandrende spøkelse!

Selv skal jeg ut og gjengjelde den gode tjenesten, så hvis du er den heldige som står foran meg neste gang bankkortet ditt slutter å fungere, så skal du ikke se bort i fra at oda leker big spender og betaler! Min oppfordring til alle er å gjøre noe hyggelige for noen nå i julestria, om det så bare er å gi damen i kassen på Rimi et kompliment eller hjelpe den gamle naboen med posten.

Monday, December 15, 2008

I håpet om at vi møtes snart,
og gjør mitt fravær søtt.

Tuesday, December 9, 2008

Advent!

Bakken er ikke hvitkledd, og den distinkte lukten av pepperkakedeig fyller ikke luften. Jeg kan ikke se naboens julestjerne i vinduet, og adventsstaker kan du lete lenge etter. Det er jul, selv om det i norske standarer er lite som tyder på det.

Jeg har siden tidlig november fått tilverelsen min bombandert med reklamer om at julen er rett rundt svingen, og allerede fire uker før jul hadde kjerneamerikaneren fått lempet plastgrana inn i husholdet. (ikke ta meg på ordet når det gjelder plastgran og amerikanere, det er ingenting som er mer irriterende en stereotyper, men jeg kan ikke la være) Personlig har jeg gleden av å møte synet av en praktful julegran, mer spesefikt ett stykke grønn plastikk som etter beste evne har prøvd å bli formet om til et juletre, med blinkende fargelys hver gang jeg beveger meg inn i TV-stuen. Ikke bare er grana praktfull, den er hele 1 meter høy og i svvært overbevisende grønnfarge også!

Ute er det lite snø å finne, men ryktene sier at det skal komme en centimeter eller to med snø til helgen, og personlig vil jeg tro at en dag med snø (snøen ligger aldri lenger enn maks en dag her)hadde kledd de juledekorerte husene i området veldig godt. Du kan si mye om at amerikanere er late, men jeg vil tørre å påstå at det er lite latskap involvert i de tusnene med blinkede julelys, selvlysende rudolfer og nordpolenskilt som husene her nede er dekorert med, og nabohuset vårt befinner seg for tiden i tilstander som får meg til å lure på om julepyntsboksen har eksplodert utover husveggene. Det har jo sin sjarm det også?

Julemusikk har også blitt spilt på radioen i lange tider nå, og nå er det vel på høy tid at vi begynner å høre på radikanalen som sender julesanger døgnet rundt, det er tross alt desember!

Ellers er jeg storfornøyd med endelig å ha oppdrevet en julekalender, jeg ble fryktelig glad når jeg kom hjem og fant en julekalender liggende på sengen min. Var liksom noe galt med hele desember måned, men nå er alle problemer fornøyd, og jeg er strålende fornøyd.

Ellers har jeg blitt syk. For å utdype har jeg fått Bronchitis, eller bronkitt, som jeg mener å huske at det heter på norsk, som enkelt og greit er en betennelse av luftveiene. Dessverre fant jeg ut av dette en dag for sent, og gikk på en basketballtrening som skulle vise seg å være den hardeste treningsøkten jeg har vært utsatt for i mitt liv, det faktum at det etter 1 time med spurting opp trapper var så godt som umulig å puste på grunn av hosting gjorde det ikke stort lettere. Tok meg en tur til legen i dag, og sitter nå hjemme med 1 stk piller som skal dempe hoste og 1 stk inhalator type astmakid. Inhalatoren skal visst hjelpe med å åpne opp lungene mine som legen hevdet var relativt gjensnerpa. Ikke rart det har vært så vanskelig å puste den siste uken, og stemmen min er borte!

Men slapp av Mamma, ikke bli nervøs eller noe, alt er bra! Jeg lever i beste velgående, kanskje noe redusert, men jeg er back on my feet before we know it!

Har skjedd mye annet spennende i det siste, men måtte bare syte litt om sykdom! Vil også få påpeke at innlegget mitt ikke er ment som krtikk av amerikansk jul, men som en observasjon av hvor forskjellig det er fra det jeg er vant til!

Love fra astmaungen!

Friday, December 5, 2008

Thanksgiving

Thanksgiving, den amerikanske tradisjonen av å spise seg selv inn i fosterstilling, er akkurat over, og skolen har igjen festet strupetak på meg. Jeg er utrolig TAKKnennemelig for at jeg fikk tilbragt min thanksgiving weekend i Santa Cruz, California, og jeg fik til og med besoekt San Fran.

Thanksgiving var en braksuksess for undertegnede. Dagen startet med aa vandre langs Santa Cruz evigvarende hvite strender sammen med Bryson, Barbs brors 5 år gammle sønn. Han er den søsteste gutten noen sinne, og han er min nye BFF!

Som sagt startet det hele rolig, men i det alle var samlet rundt bords og det utrolige måltidet stod på bordet var det lite av måltidet som kan betegnes som rolig. I løpet av den korte tiden de ufattelige mengdene mat skulle konsumeres fikk jeg gleden av aa se CJ spise seg inn i matkoma allerede før pai var servert. Bildet av CJ, en godt voksen dame, inntullet i et teppe foran en TV som viste The Incredibles, har blitt brent inn paa netthinnen min, og jeg maa aerlig innroemme at hun saa noksaa stusselig ut der hun vred seg i post turkey dinner smerter. Det var heldigvis et kortvarende problem, og etter ett glass eller to med margaritas og en kort natts soevn, var hun mer enn klar nok for et stykke pumpkin pie med krem til frokost. Personlig synes jeg ikke mat frister saa mye 7 om morningen, ihvertfall ikke gresskarpai, saa holdt meg til de slappe maislefsene(mamma, du vet hva jeg referer til) av noe broed de prakker paa folk her nede i statene.

California var med andre ord helt utrolig! Det var så vakkert der nede at jeg ikke har ord for det, og jeg kan så absolutt se for meg et liv i Santa Cruz. De hadde den fineste O'neill buttiken jeg har noensinne har sett, og det var bare, DIGG der!