Hvis det du hadde vært verdt det ville jeg bedt deg skaffe deg et liv!

Når alt ser ut til å gå knirkefritt og livet går på skinner, når det virker som om solen skinner sterkere enn det den gjorde for en uke side og folk virker hyggeligere enn du kunne huske de, da er det bare å stole på dine instinkter, for før du vet ordet av det kommer en eller annen kloaksrotte til å forpeste din tilværesle, få toget til å kjøre av skinnene og sende skyene forann solen.

Kjære A (sensurer navn, vet aldri hva amerikanere kan finne på å prøve å oversette), dette innlegget er skrevet for å kvitte meg med min aggresjon ovenfor deg, som jeg også tok ut på et par prippene fotballspillende bedrevitere fra Grant High School, sånn at jeg ikke skal synke ned på ditt nivå og klikke, eller i værste tilfelle klappe til deg.

Min alltid like kjære A kom bort til meg i våres Governments og Economics klasse, jeg ante ingen frykt da hun en uke tidligere hadde vært veldig hyggelig og tilbudt meg kjøreturer til skolen osv, men jeg burde visst bedre, jentas humør og personlighet er like ustabil som økonomien er for tiden, og jeg skal love deg det er svigninger i den her nede. (!)

Jeg satt i dyp samtale med G, en fyr i klassen som viser seg å være halvt norsk, og godt over middels interissert i å vite om bestemoren hans lyver når hun sier at vi i norge spise østersmos til jul, men dette er igjen en helt annen historie.

Hun vandrer over og konfronterer meg med relativt harsk stemme. Hun legger ut (oversatt til norsk, igjen av sikkertsgrunner, lol) "så, Oda, savner du familien din?" Jeg svarer at jo, det gjør jeg, men at det gar gått overraskende bra så langt. Som svar på dette sender hun ett av de mindre hyggelige blikkene jeg har fått på lenge, og sier " Vet du hva? jeg, og en venninne, tror at du er en falsk utvekslingsstudent, siden du ikke har noen aksent, og at du bare er her for å stjele all oppmerksomheten og få alle guttene" Jeg merker at jeg blir satt ut, og ler av idiotiet som akkurat ble harket opp av hennes munn. Kjære A spøker tydligvis ikke, og følge opp med å prøve å få meg til å snakke norsk. Som den kjærnenordmannen jeg er dropper jeg fint noen linjer, hvor hun til respsons enkelt og greit bestemmer seg for a "det ikke høres ut som noe språk" og at jeg "helt tydlig bare finner på noe".<

Var en ganske syk følelse å ha en du så vidt kjenner beskylde deg for å late som om du er utlending, hvem ville funnet på noe sånt? og jeg kan med stor sikkerhet påstå at jeg verken stjeler oppmerksomhet eller gutter på denne skolen, så jeg ser ikke hvor ammunisjonen hennes kommer fra.


Til min glede brøt en del ivrige lyttere inn og ba henne skjerpe seg, men bare for å understreke det, så har hun IKKE skjerpet seg. Senest i dag sa hun til meg at jeg var den kjedeligste utlendingen/utvekslingsstudenten hun noen sinne hadde møtt siden jeg ikke var dum. Og du lurer på hvorfor jeg elsker henne?

Jeg kan prise meg lykkelig over at hun heldigvis er den eneste av sitt kaliber på skolen, og at hun ble satt på sin plass av noen andre i klassen, men jenter som henne gjør meg så utrolig forbannet at jeg bare får lyst til å fortelle henne hvor patetisk oppførselen hennes er.

Nok om det, måtte alt gå henne vel i livet, jeg for min del, vet ihvertfall at hun ikke skal være en del av mitt, om det så hadde sørget for at jeg slapp å sykle til skolen i regnet! (hun er btw håpløs bak rattet, sist jeg satt på kjørte hun inn i en lenke som blokkerte en parkeringsplass, så dette er vel en smart avgjørelse av sikkerhetsmessige årsaker også )