Clear Chat History
Couldn't retrieve chat history
9:24pmEric
yo
9:24pmOda
hey
9:24pmEric
can i just say i love norway
9:24pmOda
haha, you can :D:D
What great thing have we done this time? lol!
9:24pmEric
haha well then, i love norway
Eric
i just love norway, it's the same ol same ol
9:25pmOda
I just saved this convo, hahaha! GO NORWAY!
9:25pmEric
ahahahha
9:25pmOda
so I can put it on my blog and prove that Norway's legit as fuck!
9:25pmEric
yes
for sure
can i go there
and we can mob some concerts
Monday, March 16, 2009
Sunday, March 8, 2009
Hey, umh, Can I measure your head?
Jeg får starte med å gratulere Mari med vel overstått! 18 år! sykt!
Er søndag i dag, trist at helgen er over, kunne ønske det var fler dager i en helg og færre i en skoleuke. Har sm kjent vært syk en god stund, men begynte å føle meg bedre på fredag, og Mindy kom over på besøk (: Det var kos, og vi gjorde vel ikke stort annet en å chille foran TV'en og prate.
Ellers var lørdagen fulladet med program, dro Downtown hvor jeg møtte en 15 venner før vi dro til IKEA hvor vi hadde en scavenger hunt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men du deles opp i lag, så er det en masse dritt du må gjøre og ha bildedokumentasjon av. Personlig måtte jeg måle hodet på en IKEA-ansatt mens det ble filmet, få 10 random kunder til å få plass i en sofa, ta et romantisk bilde i "Lover-rommet" på IKEA osv. Det var utrolig morsomt, og jeg er overbevist om at vi satte farge på hverdagen til ymse ikea-ansatte.
Man kan ikke dra på IKEA uten å treffe på andre skandinaviere, så I det jeg siklet over safthyllen (Nei, de har ikke saft i USA) til IKEA og prøve å oversette hva de forkjellige tingene var til amerikanerne kom en fyr bort og sa "Hey, are you? jeg mener, snakker du norsk?" Jeg ble sykt satt, og det viste seg at han var andregenerasjons norsk, og hadde blitt med moren sin på IKEA. Moren var forøvrig en skikkelig søt gammel dame, som hadde bodd så lenge i usa at "My english er bedre en my norsk" men at "Jeg kommer fra Oslo, og jeg drar en del back and forth"
Senere dro jeg inn til Beaverton for å se Marte sin skole ha en forestilling. De var utrolig flinke, og det er alltid gøy å snakke norsk rundt mennesker som ikke skjønner bæret av hva du sier.
Kort oppsumert en bra helg, and today I've got hella homework, so I should get going!
Er søndag i dag, trist at helgen er over, kunne ønske det var fler dager i en helg og færre i en skoleuke. Har sm kjent vært syk en god stund, men begynte å føle meg bedre på fredag, og Mindy kom over på besøk (: Det var kos, og vi gjorde vel ikke stort annet en å chille foran TV'en og prate.
Ellers var lørdagen fulladet med program, dro Downtown hvor jeg møtte en 15 venner før vi dro til IKEA hvor vi hadde en scavenger hunt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men du deles opp i lag, så er det en masse dritt du må gjøre og ha bildedokumentasjon av. Personlig måtte jeg måle hodet på en IKEA-ansatt mens det ble filmet, få 10 random kunder til å få plass i en sofa, ta et romantisk bilde i "Lover-rommet" på IKEA osv. Det var utrolig morsomt, og jeg er overbevist om at vi satte farge på hverdagen til ymse ikea-ansatte.
Man kan ikke dra på IKEA uten å treffe på andre skandinaviere, så I det jeg siklet over safthyllen (Nei, de har ikke saft i USA) til IKEA og prøve å oversette hva de forkjellige tingene var til amerikanerne kom en fyr bort og sa "Hey, are you? jeg mener, snakker du norsk?" Jeg ble sykt satt, og det viste seg at han var andregenerasjons norsk, og hadde blitt med moren sin på IKEA. Moren var forøvrig en skikkelig søt gammel dame, som hadde bodd så lenge i usa at "My english er bedre en my norsk" men at "Jeg kommer fra Oslo, og jeg drar en del back and forth"
Senere dro jeg inn til Beaverton for å se Marte sin skole ha en forestilling. De var utrolig flinke, og det er alltid gøy å snakke norsk rundt mennesker som ikke skjønner bæret av hva du sier.
Kort oppsumert en bra helg, and today I've got hella homework, so I should get going!
Friday, March 6, 2009
Somewhere over the rainbow!
Når jeg ligger i armkroken din
og du stryker meg på låret
og jeg koser med håret ditt
og vi snakker om alle verdens mulige rare ting
da begynner jeg å skjønne at jeg drar snart
Når jeg pakker alle tingene mine
og sier farvel til alle venner
og tømmer rommet mitt
og drar til andre siden av kloden
da begynner jeg å skjønne hva savn er
og du stryker meg på låret
og jeg koser med håret ditt
og vi snakker om alle verdens mulige rare ting
da begynner jeg å skjønne at jeg drar snart
Når jeg pakker alle tingene mine
og sier farvel til alle venner
og tømmer rommet mitt
og drar til andre siden av kloden
da begynner jeg å skjønne hva savn er
Tuesday, March 3, 2009
Tusen Takk
Tusen Takk til deg som ringte meg, bare for å se om jeg følte meg bedere
Tusen takk til deg som dro ut og kjøpte meg halspastiller
Tusen takk til deg som fortalte yndligsvitsen min, fordi du visste jeg måtte le da
Tusen takk til deg som alltid prøver å få meg i godt humør
Tusen takk til legen som ga meg creds for å være i godt humør og ikke gi opp, når alle andre som gikk inn døren din så ut som de var klare til å rulle over i graven
TUSEN TAKK til deg som sender meg 8 meldinger om dagen, og ikke skjønner at hvis man ikke svarer har man ikke lyst til å bli fått tak i
TUSEN TAKK til deg som klaget og sippet over hvor full og jævlig bussen var når du hadde en SITTEplass og jeg stod klemt mellom 2 overvektige menn med feber, hodepine og en hals som høres ut som en gammel gressklipper.
Jeg hater å være syk, jeg hater medisiner enda mer og jeg MÅ bli frisk innen i morgen, for da skal FHS (skolen min) sitt jentelag spille kvartfinale på U of P, og jeg SKAL se på!
Tusen takk til deg som dro ut og kjøpte meg halspastiller
Tusen takk til deg som fortalte yndligsvitsen min, fordi du visste jeg måtte le da
Tusen takk til deg som alltid prøver å få meg i godt humør
Tusen takk til legen som ga meg creds for å være i godt humør og ikke gi opp, når alle andre som gikk inn døren din så ut som de var klare til å rulle over i graven
TUSEN TAKK til deg som sender meg 8 meldinger om dagen, og ikke skjønner at hvis man ikke svarer har man ikke lyst til å bli fått tak i
TUSEN TAKK til deg som klaget og sippet over hvor full og jævlig bussen var når du hadde en SITTEplass og jeg stod klemt mellom 2 overvektige menn med feber, hodepine og en hals som høres ut som en gammel gressklipper.
Jeg hater å være syk, jeg hater medisiner enda mer og jeg MÅ bli frisk innen i morgen, for da skal FHS (skolen min) sitt jentelag spille kvartfinale på U of P, og jeg SKAL se på!
Thursday, February 26, 2009
The time has come to shred some powder!
Jeg hører rykter om at dere har den beste vinteren på lenge i Norge, og selvfølglig er jeg ikke hjemme til å oppleve det. Jeg tar det heldigvis ikke så tungt, selv i det vakreste vinterlandskap finnes det kvist og kvast, og det er ikke så altfor galt å kunne forlate huset uten full polstring type Lars Monsen.
For tiden merker jeg at min akademiske motivasjon er "noe" forsvinnende, og i motsetning til dere har jeg ikke hatt noen vinterferie, så jeg prøver å bite tennene sammen og tenkte på at Houston, Prom, Florida og Graduation er rett rundt hjørnet. Jeg er Hella Psyched, som de ville sagt her, samtidig som det er utrolig skremmende at alt nærmer seg enden!
Dagene flyr, og det er ville tilstander på skolen da vårt Girls Basketball Team er I state Playoffs, og forøvrig gjør det forykende bra. Med Shoni Schimmel (google henne, og du kommer til å skjønne at vi har en superstjerne på skolen vår) på laget har de klart å samle opp mer mediadekning enn de fleste andre skoler i landet, og skolen er fylt med mer "school spirit" enn den har vært på lange tider! Det er med malt fjes, Maroon Franklin T-skjorte og sykt frekke og nedlatende kamprop vi stiller trofast opp på kampene deres, og ser lag etter lag bli knust mens vi roper "Shoulda been a quaker" og "Should have brought your boy's team" til våre læreres fortivlese (selvom vi alle ser at de nyter det, men prøver å være politisk korrekte)!
En vennine av meg, Carissa, vant også State i svømming, og sist jeg hang med henne var det en masse universiteter som ringte henne og var villige til å betale hele universitetsutdannelsen hennes hvis hun valgte å svømme for deres universiteter! Det er heilt sjukt!
Til helgen skal jeg til Mount Bachelor med Barb, Chris og Chloe. Jeg gleder meg noe sykt, skal bli så sykt deilig å stå på ski igjen, og det er alltid like gøy å henge med Chloe :D Håper på minneverdige tilstander!
Og til dere som skal til Hove i sommer, JEG ER SÅ SYKT MISUNNELIG! De booker band etter band som jeg ville solgt sjelen min for å se live, men jeg får vel bare leve på fjorårets Hove, og dra dere med på noen heftige saker så vi har nye hisotrier å fortelle!
Lots of love,
Ods, Odanator, Ooodi, Norway, Noruega, Norwegian, Odmeister, Foreign Babe, og sist men ikke minst, ODA!
gud å jeg gleder meg til å høre navnet mitt sagt riktig igjen, jeg har bare gitt opp hele navnet mitt!
For tiden merker jeg at min akademiske motivasjon er "noe" forsvinnende, og i motsetning til dere har jeg ikke hatt noen vinterferie, så jeg prøver å bite tennene sammen og tenkte på at Houston, Prom, Florida og Graduation er rett rundt hjørnet. Jeg er Hella Psyched, som de ville sagt her, samtidig som det er utrolig skremmende at alt nærmer seg enden!
Dagene flyr, og det er ville tilstander på skolen da vårt Girls Basketball Team er I state Playoffs, og forøvrig gjør det forykende bra. Med Shoni Schimmel (google henne, og du kommer til å skjønne at vi har en superstjerne på skolen vår) på laget har de klart å samle opp mer mediadekning enn de fleste andre skoler i landet, og skolen er fylt med mer "school spirit" enn den har vært på lange tider! Det er med malt fjes, Maroon Franklin T-skjorte og sykt frekke og nedlatende kamprop vi stiller trofast opp på kampene deres, og ser lag etter lag bli knust mens vi roper "Shoulda been a quaker" og "Should have brought your boy's team" til våre læreres fortivlese (selvom vi alle ser at de nyter det, men prøver å være politisk korrekte)!
En vennine av meg, Carissa, vant også State i svømming, og sist jeg hang med henne var det en masse universiteter som ringte henne og var villige til å betale hele universitetsutdannelsen hennes hvis hun valgte å svømme for deres universiteter! Det er heilt sjukt!
Til helgen skal jeg til Mount Bachelor med Barb, Chris og Chloe. Jeg gleder meg noe sykt, skal bli så sykt deilig å stå på ski igjen, og det er alltid like gøy å henge med Chloe :D Håper på minneverdige tilstander!
Og til dere som skal til Hove i sommer, JEG ER SÅ SYKT MISUNNELIG! De booker band etter band som jeg ville solgt sjelen min for å se live, men jeg får vel bare leve på fjorårets Hove, og dra dere med på noen heftige saker så vi har nye hisotrier å fortelle!
Lots of love,
Ods, Odanator, Ooodi, Norway, Noruega, Norwegian, Odmeister, Foreign Babe, og sist men ikke minst, ODA!
gud å jeg gleder meg til å høre navnet mitt sagt riktig igjen, jeg har bare gitt opp hele navnet mitt!
En evighet har gaatt!
Jeg faar vel bare beklage, har gaatt to gode maaneder eller mer siden sist jeg blogget, saa jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte!
Jeg tilbragte som sagt julen i Salt Lake City, Utah. Der bodde vi i et palass av et hus, ogsaa kjent som wendy's mor hus, og der kost vi oss som byens eneste "hedninger". Har sjeldent vaert borti et sted med hoeyre konsentrasjon mormonere, men Salt Lake sine skianlegg, som har pudder ut av en annen verden, gjorde det verdt det hele!
OL var jo som kjent i Salt Lake, og sammen med noen karer fra california, rennon, jeremy, Alex, Gram og mike, cruiset vi hva jeg uten tvil vil si er de heftigste anleggene jeg har vaert i! Foerste dagen dro vi opp til Alta, hvor jeg maa inroemme at det var for mye pudder for min komfortlevel (vi snakker pudder til hoftene(, og jeg tror guttene fikk seg en god latter naar jeg face planted i 2 meter pudder og bannet grenseloest paa norsk! To dager senere rettet vi snuten mot Snowbird, hvor forholdene var perfekte, selv paa flere tusen meters hoeyde hvor vi kjoerte dobbelt svart diamant bakker, skogloeyper og klatret opp noen topper for aa kjoere i helt friskt pudder.
Fikk gjort mye bra fangst i Utah. De som jobbet paa sjappa hvor jeg leide ski lot meg leie skiene mine gratis, siden jeg hadde kommet hele veien fra norge og de proevde aa selge skjerfet mitt! (lang historie) Saa ble jeg kjent med en av snowbird sine heisopperatoerer som mekket meg halv pris paa heiskort. Brennon sin onkel hooket meg opp med tidenes heftigste beltespenne, perfekt for afterski party!
Haaploes blogging, sitter i photography timen min paa skolen
Tuesday, December 16, 2008
Her kommer vinteren
Folkens, jeg kommer med nyheter!
Jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over. Det kommer til å falle snø i natt!
Her kommer vinteren! Her kommer den kalde fine tida.
Her kommer vinteren, endelig fred å få!
I sjelden drakt har regnet ankommet Portland denne uken, og endelig kan øynene tilfredsstilles med synet av det vakre hvite, om det så bare er noen lekne centimeter de hviler på. Disse få centimeterne har jeg ihvertfall fått utbytte av, og det er med et saftig glis om munnen jeg skriver disse linjer.
Hele Portlands befolkning, som ikke er videre vant til snø, løper for tiden hodeløse rundt i frykt for det som karakteriserers som den neste istid. I norsk standard ville ikke disse tilstandene vært nevneverdige, og jeg vil tørre å påstå at det som her karakteriseres som snøstorm ikke er stort værre en et lett snøfall og en mild bris, type snøens svar på koseregn (Bøtta, Mona og Mari, dere vet hva jeg mener)
Det er ikke bare mannen i gata som har mistet hodet, og da folk ikke beveger seg utenfor husene sine og politiet sender biler av veiene, har skoledistriktet bestemt seg for å avlyse skolen for tredje dag på rad, og hvis ikke hysteriet slår feil, ser det ut som om vi får hele uken fri. Ergo, en ekstra uke med vinterferie. Er det noen andre som føler at det er på høy tid med innføring av dette systemet i norge? se for deg en hel vintersesong med snow days, vil tro at det hadde tilbudt hele ski-norge et, og det er jo allids rom for forbedring! Akademisk hadde det kanskje blitt Norges sammenbrudd, men nå skal man jo ikke ta sorgene på forskudd.
Noen ganger skal man få lov til å ha det som plommen i egget, har hatt mitt med bronkitt, skada bankkort, uendelige leksemengder og irriterende folk, men nå ser alt ut til å snu. I morgen skal jeg ut og ake med noen venner, og tror du ikke det nye bankkortet mitt ikke fungertef på seven elleven i dag! Ble så grusomt flau og bare, øøh, ja, har hatt litt problemer med banken i det siste, du skjønner at kortet er norskt, men sånn kan det gå. Mens jeg beveger meg bort fra disken popper fyren bak meg i kassakøen frem og sier: "Hey! Just put it on me, it's that time a year" Jeg ble så utrolig glad og fikk vogue, pringles, tyggis og diet coke betalt for, og sa takk tusen ganger. Han svarte pent "No trouble, it's one of those advantages you get when you're a cute girl", og jeg smilte pent tilbake før jeg gikk hjemover med fangsten min. Ikke verst når man har ligget hjemme med bronkitt i en uke og ser ut som et vandrende spøkelse!
Selv skal jeg ut og gjengjelde den gode tjenesten, så hvis du er den heldige som står foran meg neste gang bankkortet ditt slutter å fungere, så skal du ikke se bort i fra at oda leker big spender og betaler! Min oppfordring til alle er å gjøre noe hyggelige for noen nå i julestria, om det så bare er å gi damen i kassen på Rimi et kompliment eller hjelpe den gamle naboen med posten.
Jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over. Det kommer til å falle snø i natt!
Her kommer vinteren! Her kommer den kalde fine tida.
Her kommer vinteren, endelig fred å få!
I sjelden drakt har regnet ankommet Portland denne uken, og endelig kan øynene tilfredsstilles med synet av det vakre hvite, om det så bare er noen lekne centimeter de hviler på. Disse få centimeterne har jeg ihvertfall fått utbytte av, og det er med et saftig glis om munnen jeg skriver disse linjer.
Hele Portlands befolkning, som ikke er videre vant til snø, løper for tiden hodeløse rundt i frykt for det som karakteriserers som den neste istid. I norsk standard ville ikke disse tilstandene vært nevneverdige, og jeg vil tørre å påstå at det som her karakteriseres som snøstorm ikke er stort værre en et lett snøfall og en mild bris, type snøens svar på koseregn (Bøtta, Mona og Mari, dere vet hva jeg mener)
Det er ikke bare mannen i gata som har mistet hodet, og da folk ikke beveger seg utenfor husene sine og politiet sender biler av veiene, har skoledistriktet bestemt seg for å avlyse skolen for tredje dag på rad, og hvis ikke hysteriet slår feil, ser det ut som om vi får hele uken fri. Ergo, en ekstra uke med vinterferie. Er det noen andre som føler at det er på høy tid med innføring av dette systemet i norge? se for deg en hel vintersesong med snow days, vil tro at det hadde tilbudt hele ski-norge et, og det er jo allids rom for forbedring! Akademisk hadde det kanskje blitt Norges sammenbrudd, men nå skal man jo ikke ta sorgene på forskudd.
Noen ganger skal man få lov til å ha det som plommen i egget, har hatt mitt med bronkitt, skada bankkort, uendelige leksemengder og irriterende folk, men nå ser alt ut til å snu. I morgen skal jeg ut og ake med noen venner, og tror du ikke det nye bankkortet mitt ikke fungertef på seven elleven i dag! Ble så grusomt flau og bare, øøh, ja, har hatt litt problemer med banken i det siste, du skjønner at kortet er norskt, men sånn kan det gå. Mens jeg beveger meg bort fra disken popper fyren bak meg i kassakøen frem og sier: "Hey! Just put it on me, it's that time a year" Jeg ble så utrolig glad og fikk vogue, pringles, tyggis og diet coke betalt for, og sa takk tusen ganger. Han svarte pent "No trouble, it's one of those advantages you get when you're a cute girl", og jeg smilte pent tilbake før jeg gikk hjemover med fangsten min. Ikke verst når man har ligget hjemme med bronkitt i en uke og ser ut som et vandrende spøkelse!
Selv skal jeg ut og gjengjelde den gode tjenesten, så hvis du er den heldige som står foran meg neste gang bankkortet ditt slutter å fungere, så skal du ikke se bort i fra at oda leker big spender og betaler! Min oppfordring til alle er å gjøre noe hyggelige for noen nå i julestria, om det så bare er å gi damen i kassen på Rimi et kompliment eller hjelpe den gamle naboen med posten.
Monday, December 15, 2008
Tuesday, December 9, 2008
Advent!
Bakken er ikke hvitkledd, og den distinkte lukten av pepperkakedeig fyller ikke luften. Jeg kan ikke se naboens julestjerne i vinduet, og adventsstaker kan du lete lenge etter. Det er jul, selv om det i norske standarer er lite som tyder på det.
Jeg har siden tidlig november fått tilverelsen min bombandert med reklamer om at julen er rett rundt svingen, og allerede fire uker før jul hadde kjerneamerikaneren fått lempet plastgrana inn i husholdet. (ikke ta meg på ordet når det gjelder plastgran og amerikanere, det er ingenting som er mer irriterende en stereotyper, men jeg kan ikke la være) Personlig har jeg gleden av å møte synet av en praktful julegran, mer spesefikt ett stykke grønn plastikk som etter beste evne har prøvd å bli formet om til et juletre, med blinkende fargelys hver gang jeg beveger meg inn i TV-stuen. Ikke bare er grana praktfull, den er hele 1 meter høy og i svvært overbevisende grønnfarge også!
Ute er det lite snø å finne, men ryktene sier at det skal komme en centimeter eller to med snø til helgen, og personlig vil jeg tro at en dag med snø (snøen ligger aldri lenger enn maks en dag her)hadde kledd de juledekorerte husene i området veldig godt. Du kan si mye om at amerikanere er late, men jeg vil tørre å påstå at det er lite latskap involvert i de tusnene med blinkede julelys, selvlysende rudolfer og nordpolenskilt som husene her nede er dekorert med, og nabohuset vårt befinner seg for tiden i tilstander som får meg til å lure på om julepyntsboksen har eksplodert utover husveggene. Det har jo sin sjarm det også?
Julemusikk har også blitt spilt på radioen i lange tider nå, og nå er det vel på høy tid at vi begynner å høre på radikanalen som sender julesanger døgnet rundt, det er tross alt desember!
Ellers er jeg storfornøyd med endelig å ha oppdrevet en julekalender, jeg ble fryktelig glad når jeg kom hjem og fant en julekalender liggende på sengen min. Var liksom noe galt med hele desember måned, men nå er alle problemer fornøyd, og jeg er strålende fornøyd.
Ellers har jeg blitt syk. For å utdype har jeg fått Bronchitis, eller bronkitt, som jeg mener å huske at det heter på norsk, som enkelt og greit er en betennelse av luftveiene. Dessverre fant jeg ut av dette en dag for sent, og gikk på en basketballtrening som skulle vise seg å være den hardeste treningsøkten jeg har vært utsatt for i mitt liv, det faktum at det etter 1 time med spurting opp trapper var så godt som umulig å puste på grunn av hosting gjorde det ikke stort lettere. Tok meg en tur til legen i dag, og sitter nå hjemme med 1 stk piller som skal dempe hoste og 1 stk inhalator type astmakid. Inhalatoren skal visst hjelpe med å åpne opp lungene mine som legen hevdet var relativt gjensnerpa. Ikke rart det har vært så vanskelig å puste den siste uken, og stemmen min er borte!
Men slapp av Mamma, ikke bli nervøs eller noe, alt er bra! Jeg lever i beste velgående, kanskje noe redusert, men jeg er back on my feet before we know it!
Har skjedd mye annet spennende i det siste, men måtte bare syte litt om sykdom! Vil også få påpeke at innlegget mitt ikke er ment som krtikk av amerikansk jul, men som en observasjon av hvor forskjellig det er fra det jeg er vant til!
Love fra astmaungen!
Jeg har siden tidlig november fått tilverelsen min bombandert med reklamer om at julen er rett rundt svingen, og allerede fire uker før jul hadde kjerneamerikaneren fått lempet plastgrana inn i husholdet. (ikke ta meg på ordet når det gjelder plastgran og amerikanere, det er ingenting som er mer irriterende en stereotyper, men jeg kan ikke la være) Personlig har jeg gleden av å møte synet av en praktful julegran, mer spesefikt ett stykke grønn plastikk som etter beste evne har prøvd å bli formet om til et juletre, med blinkende fargelys hver gang jeg beveger meg inn i TV-stuen. Ikke bare er grana praktfull, den er hele 1 meter høy og i svvært overbevisende grønnfarge også!
Ute er det lite snø å finne, men ryktene sier at det skal komme en centimeter eller to med snø til helgen, og personlig vil jeg tro at en dag med snø (snøen ligger aldri lenger enn maks en dag her)hadde kledd de juledekorerte husene i området veldig godt. Du kan si mye om at amerikanere er late, men jeg vil tørre å påstå at det er lite latskap involvert i de tusnene med blinkede julelys, selvlysende rudolfer og nordpolenskilt som husene her nede er dekorert med, og nabohuset vårt befinner seg for tiden i tilstander som får meg til å lure på om julepyntsboksen har eksplodert utover husveggene. Det har jo sin sjarm det også?
Julemusikk har også blitt spilt på radioen i lange tider nå, og nå er det vel på høy tid at vi begynner å høre på radikanalen som sender julesanger døgnet rundt, det er tross alt desember!
Ellers er jeg storfornøyd med endelig å ha oppdrevet en julekalender, jeg ble fryktelig glad når jeg kom hjem og fant en julekalender liggende på sengen min. Var liksom noe galt med hele desember måned, men nå er alle problemer fornøyd, og jeg er strålende fornøyd.
Ellers har jeg blitt syk. For å utdype har jeg fått Bronchitis, eller bronkitt, som jeg mener å huske at det heter på norsk, som enkelt og greit er en betennelse av luftveiene. Dessverre fant jeg ut av dette en dag for sent, og gikk på en basketballtrening som skulle vise seg å være den hardeste treningsøkten jeg har vært utsatt for i mitt liv, det faktum at det etter 1 time med spurting opp trapper var så godt som umulig å puste på grunn av hosting gjorde det ikke stort lettere. Tok meg en tur til legen i dag, og sitter nå hjemme med 1 stk piller som skal dempe hoste og 1 stk inhalator type astmakid. Inhalatoren skal visst hjelpe med å åpne opp lungene mine som legen hevdet var relativt gjensnerpa. Ikke rart det har vært så vanskelig å puste den siste uken, og stemmen min er borte!
Men slapp av Mamma, ikke bli nervøs eller noe, alt er bra! Jeg lever i beste velgående, kanskje noe redusert, men jeg er back on my feet before we know it!
Har skjedd mye annet spennende i det siste, men måtte bare syte litt om sykdom! Vil også få påpeke at innlegget mitt ikke er ment som krtikk av amerikansk jul, men som en observasjon av hvor forskjellig det er fra det jeg er vant til!
Love fra astmaungen!
Friday, December 5, 2008
Thanksgiving
Thanksgiving, den amerikanske tradisjonen av å spise seg selv inn i fosterstilling, er akkurat over, og skolen har igjen festet strupetak på meg. Jeg er utrolig TAKKnennemelig for at jeg fikk tilbragt min thanksgiving weekend i Santa Cruz, California, og jeg fik til og med besoekt San Fran.
Thanksgiving var en braksuksess for undertegnede. Dagen startet med aa vandre langs Santa Cruz evigvarende hvite strender sammen med Bryson, Barbs brors 5 år gammle sønn. Han er den søsteste gutten noen sinne, og han er min nye BFF!
Som sagt startet det hele rolig, men i det alle var samlet rundt bords og det utrolige måltidet stod på bordet var det lite av måltidet som kan betegnes som rolig. I løpet av den korte tiden de ufattelige mengdene mat skulle konsumeres fikk jeg gleden av aa se CJ spise seg inn i matkoma allerede før pai var servert. Bildet av CJ, en godt voksen dame, inntullet i et teppe foran en TV som viste The Incredibles, har blitt brent inn paa netthinnen min, og jeg maa aerlig innroemme at hun saa noksaa stusselig ut der hun vred seg i post turkey dinner smerter. Det var heldigvis et kortvarende problem, og etter ett glass eller to med margaritas og en kort natts soevn, var hun mer enn klar nok for et stykke pumpkin pie med krem til frokost. Personlig synes jeg ikke mat frister saa mye 7 om morningen, ihvertfall ikke gresskarpai, saa holdt meg til de slappe maislefsene(mamma, du vet hva jeg referer til) av noe broed de prakker paa folk her nede i statene.
California var med andre ord helt utrolig! Det var så vakkert der nede at jeg ikke har ord for det, og jeg kan så absolutt se for meg et liv i Santa Cruz. De hadde den fineste O'neill buttiken jeg har noensinne har sett, og det var bare, DIGG der!
Thanksgiving var en braksuksess for undertegnede. Dagen startet med aa vandre langs Santa Cruz evigvarende hvite strender sammen med Bryson, Barbs brors 5 år gammle sønn. Han er den søsteste gutten noen sinne, og han er min nye BFF!
Som sagt startet det hele rolig, men i det alle var samlet rundt bords og det utrolige måltidet stod på bordet var det lite av måltidet som kan betegnes som rolig. I løpet av den korte tiden de ufattelige mengdene mat skulle konsumeres fikk jeg gleden av aa se CJ spise seg inn i matkoma allerede før pai var servert. Bildet av CJ, en godt voksen dame, inntullet i et teppe foran en TV som viste The Incredibles, har blitt brent inn paa netthinnen min, og jeg maa aerlig innroemme at hun saa noksaa stusselig ut der hun vred seg i post turkey dinner smerter. Det var heldigvis et kortvarende problem, og etter ett glass eller to med margaritas og en kort natts soevn, var hun mer enn klar nok for et stykke pumpkin pie med krem til frokost. Personlig synes jeg ikke mat frister saa mye 7 om morningen, ihvertfall ikke gresskarpai, saa holdt meg til de slappe maislefsene(mamma, du vet hva jeg referer til) av noe broed de prakker paa folk her nede i statene.
California var med andre ord helt utrolig! Det var så vakkert der nede at jeg ikke har ord for det, og jeg kan så absolutt se for meg et liv i Santa Cruz. De hadde den fineste O'neill buttiken jeg har noensinne har sett, og det var bare, DIGG der!
Subscribe to:
Posts (Atom)
