And I Like it, Love it, like it, Love it!

Gimme teen machine, and I like it yes I do
So young, firm and clean, and I like it, love it
Get it on. Right on.

Turboneger tar scenen med storm, publikum går fra null til hundre i løpet av sekunder og en følelse av stolthet brer seg gjennom kroppen, de er faen meg norske! Jeg er norsk! Spenningen i luften er til å ta og føle på, turbojugends fra nær og fjærnt har møtt opp, og guttene fra skolen har jobbet på sine norske gloser i håp om å imponere.



I midten av kaoset, samlet bak to norske flagg, står vi. En arme bestående av fem norske gutter, meg og et knippe amerikanere med bedriten norsk, turboneger skjorter og et ønske om å havne backstage.

Turboneger imponerer stort, det er ingeting som er deiligere enn å være på en konsert hvor du kan sangene. Mosh pitten blir stadig større og voldligere, og ved et uhell finner jeg meg selv på vei mot midten av den. Jeg freaker og skjønner at her handler det om å slå eller å bli slått (ikke så dramatisk, det holdt å skyve bort folk med all min kraft). Jeg kjemper meg ut, og beveger meg mot redbullmaskinen. Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å lande meg selv i så mye bråk, men mens jeg står der kommer to gutter som sloss fykende mot redbullmaskinen, og meg. Jeg blir livredd, og i det de er millisekunder i fra og kollidere inn i meg, og min kjære redbull, blir de sendt i bakken av to livvakter. Jeg puster lettet ut, og beveger meg inn i konsertlokalene igjen. Jeg overlevde.

En eim av hasj fyller rommet, og jeg legger merke til at sikkerthetsvaktene på scenen sender signaler til noen i publikumsmengden. Hank slenger ut en slibrig kommentar om at noen må ha prompet hasj, og sekunder senere ser jeg en mann noen meter bak meg brake i bakken i det to livvakter prøver å stjele hasjpipen hans. Det ble fort ro i lokalene igjen, og de færreste la i det hele tatt merke til hendelsen.




turboneger var insane, og jeg var mildt sagt mo i knærne og ferdig i kroppen da jeg forlot lokalene. Hvem møter jeg på da? Selvfølgelig løper jeg rett inn I hank og sailorman, og jeg blir så satt ut at jeg presser ut noe så tåpelig som "Halla! Dere er jo norske?" Talk about stating the obvious. Jeg tror hjernen min kjørte i overdirve, og Eric som skulle gi meg en ride hjem fikk jo stjerner i øynene når vi stod fjes til fjes med Hank. Hjernen min koblet totalt ut, og jeg følte meg som en idiot da jeg igjen sa "Hei". Hank smilte og ristet på hodet og sa "Halla, joda, vi er fra samme nasjon vi", før han snudde seg mot sailorman som ropte "MAN, where's the after party at?"

Mildt sagt ydmykende, men de har sikker opplevd værre?