Jeg har blitt en travel dame den siste tiden, jeg ble tvunget med på track-laget av en av trenerne. Jeg var vel igrunn ikke så hard å be da 80% av vennene mine kaster bort ettermidagene sine der, men jeg hadde liten tro på at jeg skulle klare å prestere. Jeg gledet meg med andre ord til noen late dager med friidrett. Jeg møtte opp på to treninger forrige uke før jeg ble slept med på et invitational meet hvor jeg skulle kulestøte (skrekk og gru) og døgen så kaster jeg nesten 29 feet og nå er jeg den 5 beste i hele portland. Der røk både helger og late dager, og nå holder jeg på å dø av stress da jeg er overbevist om at det hele bare var begynnerflaks. Jeg kommer til å drite meg ut, og da kommer jeg til å klikke i vinkel på Mac.
Ellers tilbragte jeg helgen i Seattle med Joe, David, Fee, Diane, Carolina, Nazumi og noen random kinesere som behandlet meg som luft. Vi leide inn på det jeg vil tro er ett av Seattles minst elegante hotellr, og for hele 70 dollar natten så er det kanskje forståelig av vinduene var boltet og heisen i ustand. Avstanden mellom sengen og doen var så liten at den gjenommsnittlige amerikaner måtte ha gjennomgått fettsuging for å komme seg inn døren, og airconditionet streiket. Heldigvis er ikke Seattle Texas, de jeg reiste med unge og friske og byen spennende nok til å ikke måtte leske oss på hotellrommet.
Været var flott og det ble selvfølgelig rom for obligatoriske turistattraksjoner type the Space needle, The experience Music Project (helt fantastisk!), Pike Market, verdens første starbucks og the underground tour. Ellers ble jeg garvet i kunsten å finne bortkommende venner i utrolige folkemengder og det å prøve å komme til avgjørelser når du er 11 kidz som vil forskjellige steder. Det var helt herlig, og det var så umåtelig chill å kjøre tog igjen for første gang på 8 måneder.
Nå har jeg blitt syk, og folk på skolen gjør sport i å beskylde meg for å ha fått the swine flu, ble til slutt så paranoid at jeg gikk til skolelegen bare for å være sikker, og takk gud, så langt har jeg ikke fått det svineriet.
5 comments:
Digga brillene ODa! Du ser plutselig litt smart ut:p Grattis med 5 plASS:D
nice at du har blitt number one i friidrett da :-D kom hjem fra italia i går, og er sick sliten av å lage avtaler og kompromisse med 20 italienere som aldri gjør som de sier. så skjønner greia :D klem fra bådd
Haha, akkurat det alle andre sa, at jeg så litt smart ut for en gangs skyld ;D
Ja, det bare funker ikke! Men den værste var joe som hadde glemt mobilen, men alikevel bestemte seg for å vandre rundt alene. Resulterte i en lang time med å lete etter han...er ikke så lett alltid!
Kjære søte snille oda.
Tusen takk for en fantastisk melding.
Skulle virkelig ønske at jeg kunne dra vennene mine med på dette. Men de er desverre ikke så engasjert i meg og sykdomen min. Etter jeg ble ordentlig syk blir jeg ikke invitert med ut lenger for de antar at jeg vil si nei. Å når vi ikke henger sammen ser jeg ikke noe grunn til å presse meg på.
Det er vanskelig å sette seg inn i sitvasjoenen min å det skjønner jeg så svært godt. Kommet over all sinne og frustrasjon over at det virker som folk gir fulstendig faen, er faktisk ikke så vanskelig å forstå når jeg har vært syk så lenge og blitt litt distangsert. Men det er godt å høre at du forstår, du blant svært svært få.
Døds kult at du er flink i friidrett! kanskje du kommer hjem som verdenskjent! Hvem vet;)
HEIA ODA!
Stor klem fra Rose
Verdenskjent, ja! Det hadde vaert noe, da kunne jeg lett tjent 15 000 kr for deg.
Det er trist aa hoere med vennene dine, det er jo naa de burde bruke ekstra tid paa deg! Og hvordan de ikke kan vaere engasjerte i sykdommen din skjoenner jeg ikke, det er jo ved aa hjelpe deg med den de kan faa mere tid sammen med deg!
I hope they'll come around, if not, saa faar vi se hva vi kan fikse naar nordmennene returnerer fra det store utland! :)
Post a Comment