Jeg blir dårlig bare ved tanken, for ikke å snakke om lukten. Metallisk. Nålen i armen, som ikke forsvinner, men som blir mens du ser at glass etter glass blir fylt med edle dråper. En fontene med blod. Jeg blir dårlig. Virkelig dårlig, det er en blodig affære, og det er selvpålagt.
3 liv kan reddes hvis jeg klarer å overkommer min skrekk for blodprøver, og jeg kan ikke sitte og si nei til å redde liv. Vi har alle et ansvar, og jeg føler at dette er det minste jeg kan gjøre. Blod har jeg jo nok av.
Jeg blir blodig kvalm bare av å skrive dette innlegget, det er vel ikke usansynelig at jeg svimer av i bloddonorstolen. La oss håpe jeg klarer å holde masken. Det er ikke nålene jeg frykter, men det er det å kjenne blodet forlate årene, og en nål som liksom aldri forsvinner.
Ønsk meg lykke til, jeg blir nødt til å få med meg en støttespiller som jeg kan borre neglene mine ned i mens blodet tappes. Jeg må bare klare det.
Jeg har btw blitt kåret til Senior Most: Best Eyes av skolen. Hadde jeg aldri trodd, så er egentlig ganske glad. Så er en masse styr med bilder til årboken og intervju til skoleavisen, som om jeg ikke er nok steder i begge allerede
3 comments:
Du er modig Oda! masse lykke til!
Å utrolig kult at du er så mye i årboka :D stor klem
"Best eyes", er det typ, "penest øyne"? Du er eksotisk i the U S and A da, no wonder du drar babes!
Og btw, sånn for å brife, så ble jeg årets stil OG årets emo i årboken her hjemme. I'm cool.
Haha, er type peneste oeyne ja! Hah! Tenk at jeg skulle rappe enda en tittel!
Ja, er meget eksotisk, er ikke rart jeg er eksotisk naar selv jarlseberg er luksus her nede!
AArets stil og Aarets emo, jeg er redd det tangerer, om ikke knuser, min lille nominasjon!
Tror btw jeg kommer meg unnablodonasjon pga at jeg ikke er statsborger..virkelig synd!
Post a Comment