And I Like it, Love it, like it, Love it!

Gimme teen machine, and I like it yes I do
So young, firm and clean, and I like it, love it
Get it on. Right on.

Turboneger tar scenen med storm, publikum går fra null til hundre i løpet av sekunder og en følelse av stolthet brer seg gjennom kroppen, de er faen meg norske! Jeg er norsk! Spenningen i luften er til å ta og føle på, turbojugends fra nær og fjærnt har møtt opp, og guttene fra skolen har jobbet på sine norske gloser i håp om å imponere.



I midten av kaoset, samlet bak to norske flagg, står vi. En arme bestående av fem norske gutter, meg og et knippe amerikanere med bedriten norsk, turboneger skjorter og et ønske om å havne backstage.

Turboneger imponerer stort, det er ingeting som er deiligere enn å være på en konsert hvor du kan sangene. Mosh pitten blir stadig større og voldligere, og ved et uhell finner jeg meg selv på vei mot midten av den. Jeg freaker og skjønner at her handler det om å slå eller å bli slått (ikke så dramatisk, det holdt å skyve bort folk med all min kraft). Jeg kjemper meg ut, og beveger meg mot redbullmaskinen. Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å lande meg selv i så mye bråk, men mens jeg står der kommer to gutter som sloss fykende mot redbullmaskinen, og meg. Jeg blir livredd, og i det de er millisekunder i fra og kollidere inn i meg, og min kjære redbull, blir de sendt i bakken av to livvakter. Jeg puster lettet ut, og beveger meg inn i konsertlokalene igjen. Jeg overlevde.

En eim av hasj fyller rommet, og jeg legger merke til at sikkerthetsvaktene på scenen sender signaler til noen i publikumsmengden. Hank slenger ut en slibrig kommentar om at noen må ha prompet hasj, og sekunder senere ser jeg en mann noen meter bak meg brake i bakken i det to livvakter prøver å stjele hasjpipen hans. Det ble fort ro i lokalene igjen, og de færreste la i det hele tatt merke til hendelsen.




turboneger var insane, og jeg var mildt sagt mo i knærne og ferdig i kroppen da jeg forlot lokalene. Hvem møter jeg på da? Selvfølgelig løper jeg rett inn I hank og sailorman, og jeg blir så satt ut at jeg presser ut noe så tåpelig som "Halla! Dere er jo norske?" Talk about stating the obvious. Jeg tror hjernen min kjørte i overdirve, og Eric som skulle gi meg en ride hjem fikk jo stjerner i øynene når vi stod fjes til fjes med Hank. Hjernen min koblet totalt ut, og jeg følte meg som en idiot da jeg igjen sa "Hei". Hank smilte og ristet på hodet og sa "Halla, joda, vi er fra samme nasjon vi", før han snudde seg mot sailorman som ropte "MAN, where's the after party at?"

Mildt sagt ydmykende, men de har sikker opplevd værre?

When everything else fails, use the foreign card

Det er fredag, jeg kan endelig skratte.
Det var en tid jeg satt fast i krattet.
Min kjære bankonto, overbelastet,
som resultat har jeg øknomisk fastet.
Telefon til hjeland i sene timer,
pappa måtte betale en sum som gjør at jeg besvimer.
Men med nyrettet hår og hjelp fra wendy,
selvfølgelig var the foreign card hendy,
med blafrende vipper og pene yell,
fikk vi US bank Jim til å slette halve min gjeld.

En bør er løftet fra mitt hjerte,
nå slipper jeg mye smerte.
Å være utlandsk er ganske greit,
du bare spiller på det å være teit.
Endelig fri,
når er jeg JÆVLIG blid!

Oups!

Rare droemmer som bare presser seg inn i hodet mitt og biter seg fast. Bilder saa skremmende at det skyter groessninger gjennom kroppen min, og jeg merker det, selv naar jeg sover. Saa vaakner jeg, og jeg blir nesten lei meg, men det hele var jo bare en droem?

Kan du ikke bare holde rundt meg og si at det kommer til aa gaa bra. Jeg vet at jeg dreit meg ut. Jeg angrer.

Smoer paa flesk, og overdrafta bankkonto. Feite summer. Hva skjedde med norske bankkort som bare sier stopp. Hvorfor er det saa vanskelig aa si at nok er nok. Ubesluttsom. Stresset. Men naar uken er over er marerittet over? Det pleier aa ordne seg for snille piker, gjoer det ikke?

Enn saa legne faar jeg troeste meg med at jeg en dag kommer til aa se tilbake og le, jeg haaper den dagen kommer paa fredag.

Blodig Kvalm

Jeg blir dårlig bare ved tanken, for ikke å snakke om lukten. Metallisk. Nålen i armen, som ikke forsvinner, men som blir mens du ser at glass etter glass blir fylt med edle dråper. En fontene med blod. Jeg blir dårlig. Virkelig dårlig, det er en blodig affære, og det er selvpålagt.

3 liv kan reddes hvis jeg klarer å overkommer min skrekk for blodprøver, og jeg kan ikke sitte og si nei til å redde liv. Vi har alle et ansvar, og jeg føler at dette er det minste jeg kan gjøre. Blod har jeg jo nok av.

Jeg blir blodig kvalm bare av å skrive dette innlegget, det er vel ikke usansynelig at jeg svimer av i bloddonorstolen. La oss håpe jeg klarer å holde masken. Det er ikke nålene jeg frykter, men det er det å kjenne blodet forlate årene, og en nål som liksom aldri forsvinner.

Ønsk meg lykke til, jeg blir nødt til å få med meg en støttespiller som jeg kan borre neglene mine ned i mens blodet tappes. Jeg må bare klare det.



Jeg har btw blitt kåret til Senior Most: Best Eyes av skolen. Hadde jeg aldri trodd, så er egentlig ganske glad. Så er en masse styr med bilder til årboken og intervju til skoleavisen, som om jeg ikke er nok steder i begge allerede

Dette er livet : D

Det har vaert saa deilig aa snakke norsk i noen dager, og besteforeldrene mine er saa soete! Jeg er heldig, det har vaert en flott uke!

Hva skulle man gjort uten snille besteforeldre og fint vaer?

When in Texas do as the Texans

Ute har solen senket seg ned bak de mektige skyskraperene og den soete lukten av solkrem og vaar henger fortsatt i luften. Huden kiler, ikke den skumle kilingen som naar du har brent deg, men enn saann god kiling som paaminnner deg om sannsynligheten for aa vaakne opp flere skygger moerke og med lysere haar.

Dagen i dag har vaert full av inntrykk, fra aa foele meg som kongen av verden da jeg satt i Bernt sin penthouse apartment i det beste hjoernet av downtown Houston og speidet ut over svoemmebassenget paa olympisk stoerrelse og lekte med tanken paa aa sette meg i boblebadet med utsikt over skylinen til aa kjoere langst kysten ved Galveston og se seilbaater som hadde blitt flytet titalls meter opp paa land grunnet Hurricane Ike og leilighetskomplekser, hoteller, restauranter og butikker jeg tidligere ha vaert i totalt kondemert.

USA er paa mange maater et land med kontraster. Fra styrtrike bussinessmenn som Bernt med hus og leiligheter spredt over flere land, til mennesker som setter opp telt under broer og veikryss som tjener penger til livets opphold ved aa tigge. Fra 250kgs kjemper som faar bakken til a skjelve naar de broeyter seg fremover til mennesker saa tynne at det nesten er skummelt. Fra de liberale, groentelskende og europavennlige oregonerne i North West, til de doedstolte, hardbarka redneckene som er villige til aa drepe for landet sitt i soer. Fra republikanere som stoetter selv Bush!!! og Palin!!, til sjeler som mener at man burde slutte aa handle med penger men istedet gaa tilbake til byttesamfunnet.

Jeg har kommet borti saa utrolig mye rart her nede, fra menn kledd i supermandrakter som er usedvanlig interissert i Norge til Texanske cowboyer som rir paa okser, tygger skraatobakk og har en dialekt saa tykk at jeg maa konsentrere meg for aa i det hele tatt forstaa hva de sier.

I gaar dro jeg direkte fra Rodeo til en fin restaurant hvor vi moette Bernt. Bernt er stamgjest, og mildt sagt kongen av restauranten, saa naar vi ankom og det ble klart at vi var hans gjester fikk vi service paa sekunder og kelnerne flokket seg rundt bordet vaart. Bernt elsker denne italienske restauranten, og kelnerne elsker han for hvor hyggelig han er mot de, og hvor ofte han gir de skryt. Det var litt surrealistisk aa sitte der mens stakkarne jobbet paa harde livet for aa finne en vin min kresne farmor ikke rynket nesen paa samtidig som det gikk snakk om 50 fots baater til flefoldige millioner og interioerdesignere, servitoerer og caterer til fredagens innflyttningsfest. Er jo veldig stas med luksus, men merker at det hadde vaert like, om ikke mer, stas og sitte paa en restaurant langs stranden med noen mennesker paa min alder og diskutere helt andre ting en honeybaked Ham og Dom Perignon eller hvordan det staves.

Det er amazing aa vaere i solen igjen, og utrolig koselig aa snakke norsk igjen!

Vi snakkes om 3 maaneder folkens!

That's riiight!

Clear Chat History
Couldn't retrieve chat history

9:24pmEric

yo
9:24pmOda

hey
9:24pmEric

can i just say i love norway
9:24pmOda

haha, you can :D:D

What great thing have we done this time? lol!
9:24pmEric

haha well then, i love norway

Eric
i just love norway, it's the same ol same ol

9:25pmOda

I just saved this convo, hahaha! GO NORWAY!

9:25pmEric

ahahahha
9:25pmOda

so I can put it on my blog and prove that Norway's legit as fuck!
9:25pmEric

yes

for sure

can i go there

and we can mob some concerts

Hey, umh, Can I measure your head?

Jeg får starte med å gratulere Mari med vel overstått! 18 år! sykt!

Er søndag i dag, trist at helgen er over, kunne ønske det var fler dager i en helg og færre i en skoleuke. Har sm kjent vært syk en god stund, men begynte å føle meg bedre på fredag, og Mindy kom over på besøk (: Det var kos, og vi gjorde vel ikke stort annet en å chille foran TV'en og prate.

Ellers var lørdagen fulladet med program, dro Downtown hvor jeg møtte en 15 venner før vi dro til IKEA hvor vi hadde en scavenger hunt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men du deles opp i lag, så er det en masse dritt du må gjøre og ha bildedokumentasjon av. Personlig måtte jeg måle hodet på en IKEA-ansatt mens det ble filmet, få 10 random kunder til å få plass i en sofa, ta et romantisk bilde i "Lover-rommet" på IKEA osv. Det var utrolig morsomt, og jeg er overbevist om at vi satte farge på hverdagen til ymse ikea-ansatte.

Man kan ikke dra på IKEA uten å treffe på andre skandinaviere, så I det jeg siklet over safthyllen (Nei, de har ikke saft i USA) til IKEA og prøve å oversette hva de forkjellige tingene var til amerikanerne kom en fyr bort og sa "Hey, are you? jeg mener, snakker du norsk?" Jeg ble sykt satt, og det viste seg at han var andregenerasjons norsk, og hadde blitt med moren sin på IKEA. Moren var forøvrig en skikkelig søt gammel dame, som hadde bodd så lenge i usa at "My english er bedre en my norsk" men at "Jeg kommer fra Oslo, og jeg drar en del back and forth"

Senere dro jeg inn til Beaverton for å se Marte sin skole ha en forestilling. De var utrolig flinke, og det er alltid gøy å snakke norsk rundt mennesker som ikke skjønner bæret av hva du sier.

Kort oppsumert en bra helg, and today I've got hella homework, so I should get going!

Somewhere over the rainbow!

Når jeg ligger i armkroken din

og du stryker meg på låret

og jeg koser med håret ditt

og vi snakker om alle verdens mulige rare ting

da begynner jeg å skjønne at jeg drar snart



Når jeg pakker alle tingene mine

og sier farvel til alle venner

og tømmer rommet mitt

og drar til andre siden av kloden

da begynner jeg å skjønne hva savn er

Tusen Takk

Tusen Takk til deg som ringte meg, bare for å se om jeg følte meg bedere
Tusen takk til deg som dro ut og kjøpte meg halspastiller
Tusen takk til deg som fortalte yndligsvitsen min, fordi du visste jeg måtte le da
Tusen takk til deg som alltid prøver å få meg i godt humør
Tusen takk til legen som ga meg creds for å være i godt humør og ikke gi opp, når alle andre som gikk inn døren din så ut som de var klare til å rulle over i graven

TUSEN TAKK til deg som sender meg 8 meldinger om dagen, og ikke skjønner at hvis man ikke svarer har man ikke lyst til å bli fått tak i
TUSEN TAKK til deg som klaget og sippet over hvor full og jævlig bussen var når du hadde en SITTEplass og jeg stod klemt mellom 2 overvektige menn med feber, hodepine og en hals som høres ut som en gammel gressklipper.


Jeg hater å være syk, jeg hater medisiner enda mer og jeg MÅ bli frisk innen i morgen, for da skal FHS (skolen min) sitt jentelag spille kvartfinale på U of P, og jeg SKAL se på!