Thursday, June 4, 2009

I'm likin this American boy, American boy

Trærene har skiftet farge og mistet sine kåper, bakken har vært dekket med hvit pudder og nå bevitner jeg våren blomstre inn til det som blir den perfekte ended på et fantastisk år.

Som med alt annet har mye forandret seg, og de siste 3 ukene har vært så innholdsrike at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Prom var en braksuksess og etter uendelige timer med forberedelser som involverte pedikyrer, mainkyrer, rette- og krølltenger, sminking og diverse hysteri angående gutter, anså vi oss som klare for ball. Det var magisk, på en båt som seilte på the wilamette river, og det var ikke bare føttene mine som var døde etter utallige timer på dansegulvet. Den perfekte kvelden hadde den fantastiske enden, og etter et utrolig after-party hos Justice klarte vi å samle sammen ben og armer før jeg, Chloe og Miriamkollapset i sengen min 6 om morningen.

Det er rart, vi har på en måte blitt fast inetriør her nede, jeg og Chloe. Det kommer til å bli forferdelig å dra. Vi har tilbragt mye tid i det siste med A,S,J,Ar og JB. Vi har dratt på utallige eventyr, og har hatt mange utrolige kvelder som har resultert i mindre utrolige morninger. Jeg kommer til å savne de alle så sykt, fotballjentene, Chloe, Miriam, Track teamet og alle kjente, spesielt A som synes at jeg er søt når jeg ikke klarer å utale volleyball og knowledge, og smiler når jeg smiler, fordi jeg har smilehull.

Forrige uke var jeg i Orlando, FL. Det var fantastisk. Disney, sinnsyke rollercoasters, water parks og herlige mennesker. Wendy og Barb var fantastiske, vi har det så gøy sammen, og vi lo til vi gråt. Bo var over the top funny, alle jenter burde anskaffe seg en homofil reisekompanjong, det anbefales på det sterkeste. Jeg lo til jeg knakk av mld om kjekke gutter fra Bo mens jeg trasket Dinseyland rundt, og jeg sverger, fyren må ha øyne i nakken med den radaren han har for å spane kjekke gutter, og han er ram på tørre vitser.

Skolen er over for meg nå, om en uke er det graduation. Jeg kan ikke tro det. It's the end of the road.

Det er så mye som skjer, men nå må jeg løpe, det er thunderstorm og jeg skal møte A før vi drar over til Chloe og S.

Monday, May 11, 2009

Thursday, April 30, 2009

Sleepless in Seattle

Solen skinner ute og endelig er våren her. Med 25 grader i luften holder det å hive mobiltelefonen i veggen to ganger før jeg drar meg selv opp av sengen, og endelig kan regnjakken legges bort, selvom du aldri kan være sikker her i Portland.

Jeg har blitt en travel dame den siste tiden, jeg ble tvunget med på track-laget av en av trenerne. Jeg var vel igrunn ikke så hard å be da 80% av vennene mine kaster bort ettermidagene sine der, men jeg hadde liten tro på at jeg skulle klare å prestere. Jeg gledet meg med andre ord til noen late dager med friidrett. Jeg møtte opp på to treninger forrige uke før jeg ble slept med på et invitational meet hvor jeg skulle kulestøte (skrekk og gru) og døgen så kaster jeg nesten 29 feet og nå er jeg den 5 beste i hele portland. Der røk både helger og late dager, og nå holder jeg på å dø av stress da jeg er overbevist om at det hele bare var begynnerflaks. Jeg kommer til å drite meg ut, og da kommer jeg til å klikke i vinkel på Mac.





Ellers tilbragte jeg helgen i Seattle med Joe, David, Fee, Diane, Carolina, Nazumi og noen random kinesere som behandlet meg som luft. Vi leide inn på det jeg vil tro er ett av Seattles minst elegante hotellr, og for hele 70 dollar natten så er det kanskje forståelig av vinduene var boltet og heisen i ustand. Avstanden mellom sengen og doen var så liten at den gjenommsnittlige amerikaner måtte ha gjennomgått fettsuging for å komme seg inn døren, og airconditionet streiket. Heldigvis er ikke Seattle Texas, de jeg reiste med unge og friske og byen spennende nok til å ikke måtte leske oss på hotellrommet.




Været var flott og det ble selvfølgelig rom for obligatoriske turistattraksjoner type the Space needle, The experience Music Project (helt fantastisk!), Pike Market, verdens første starbucks og the underground tour. Ellers ble jeg garvet i kunsten å finne bortkommende venner i utrolige folkemengder og det å prøve å komme til avgjørelser når du er 11 kidz som vil forskjellige steder. Det var helt herlig, og det var så umåtelig chill å kjøre tog igjen for første gang på 8 måneder.



Nå har jeg blitt syk, og folk på skolen gjør sport i å beskylde meg for å ha fått the swine flu, ble til slutt så paranoid at jeg gikk til skolelegen bare for å være sikker, og takk gud, så langt har jeg ikke fått det svineriet.

Monday, April 20, 2009

And I Like it, Love it, like it, Love it!

Gimme teen machine, and I like it yes I do
So young, firm and clean, and I like it, love it
Get it on. Right on.


Turboneger tar scenen med storm, publikum går fra null til hundre i løpet av sekunder og en følelse av stolthet brer seg gjennom kroppen, de er faen meg norske! Jeg er norsk! Spenningen i luften er til å ta og føle på, turbojugends fra nær og fjærnt har møtt opp, og guttene fra skolen har jobbet på sine norske gloser i håp om å imponere.



I midten av kaoset, samlet bak to norske flagg, står vi. En arme bestående av fem norske gutter, meg og et knippe amerikanere med bedriten norsk, turboneger skjorter og et ønske om å havne backstage.

Turboneger imponerer stort, det er ingeting som er deiligere enn å være på en konsert hvor du kan sangene. Mosh pitten blir stadig større og voldligere, og ved et uhell finner jeg meg selv på vei mot midten av den. Jeg freaker og skjønner at her handler det om å slå eller å bli slått (ikke så dramatisk, det holdt å skyve bort folk med all min kraft). Jeg kjemper meg ut, og beveger meg mot redbullmaskinen. Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å lande meg selv i så mye bråk, men mens jeg står der kommer to gutter som sloss fykende mot redbullmaskinen, og meg. Jeg blir livredd, og i det de er millisekunder i fra og kollidere inn i meg, og min kjære redbull, blir de sendt i bakken av to livvakter. Jeg puster lettet ut, og beveger meg inn i konsertlokalene igjen. Jeg overlevde.

En eim av hasj fyller rommet, og jeg legger merke til at sikkerthetsvaktene på scenen sender signaler til noen i publikumsmengden. Hank slenger ut en slibrig kommentar om at noen må ha prompet hasj, og sekunder senere ser jeg en mann noen meter bak meg brake i bakken i det to livvakter prøver å stjele hasjpipen hans. Det ble fort ro i lokalene igjen, og de færreste la i det hele tatt merke til hendelsen.




turboneger var insane, og jeg var mildt sagt mo i knærne og ferdig i kroppen da jeg forlot lokalene. Hvem møter jeg på da? Selvfølgelig løper jeg rett inn I hank og sailorman, og jeg blir så satt ut at jeg presser ut noe så tåpelig som "Halla! Dere er jo norske?" Talk about stating the obvious. Jeg tror hjernen min kjørte i overdirve, og Eric som skulle gi meg en ride hjem fikk jo stjerner i øynene når vi stod fjes til fjes med Hank. Hjernen min koblet totalt ut, og jeg følte meg som en idiot da jeg igjen sa "Hei". Hank smilte og ristet på hodet og sa "Halla, joda, vi er fra samme nasjon vi", før han snudde seg mot sailorman som ropte "MAN, where's the after party at?"

Mildt sagt ydmykende, men de har sikker opplevd værre?

Friday, April 17, 2009

When everything else fails, use the foreign card


Det er fredag, jeg kan endelig skratte.
Det var en tid jeg satt fast i krattet.
Min kjære bankonto, overbelastet,
som resultat har jeg øknomisk fastet.
Telefon til hjeland i sene timer,
pappa måtte betale en sum som gjør at jeg besvimer.
Men med nyrettet hår og hjelp fra wendy,
selvfølgelig var the foreign card hendy,
med blafrende vipper og pene yell,
fikk vi US bank Jim til å slette halve min gjeld.

En bør er løftet fra mitt hjerte,
nå slipper jeg mye smerte.
Å være utlandsk er ganske greit,
du bare spiller på det å være teit.
Endelig fri,
når er jeg JÆVLIG blid!


Thursday, April 16, 2009

Oups!

Rare droemmer som bare presser seg inn i hodet mitt og biter seg fast. Bilder saa skremmende at det skyter groessninger gjennom kroppen min, og jeg merker det, selv naar jeg sover. Saa vaakner jeg, og jeg blir nesten lei meg, men det hele var jo bare en droem?

Kan du ikke bare holde rundt meg og si at det kommer til aa gaa bra. Jeg vet at jeg dreit meg ut. Jeg angrer.

Smoer paa flesk, og overdrafta bankkonto. Feite summer. Hva skjedde med norske bankkort som bare sier stopp. Hvorfor er det saa vanskelig aa si at nok er nok. Ubesluttsom. Stresset. Men naar uken er over er marerittet over? Det pleier aa ordne seg for snille piker, gjoer det ikke?

Enn saa legne faar jeg troeste meg med at jeg en dag kommer til aa se tilbake og le, jeg haaper den dagen kommer paa fredag.

Wednesday, April 8, 2009

Blodig Kvalm


Jeg blir dårlig bare ved tanken, for ikke å snakke om lukten. Metallisk. Nålen i armen, som ikke forsvinner, men som blir mens du ser at glass etter glass blir fylt med edle dråper. En fontene med blod. Jeg blir dårlig. Virkelig dårlig, det er en blodig affære, og det er selvpålagt.

3 liv kan reddes hvis jeg klarer å overkommer min skrekk for blodprøver, og jeg kan ikke sitte og si nei til å redde liv. Vi har alle et ansvar, og jeg føler at dette er det minste jeg kan gjøre. Blod har jeg jo nok av.

Jeg blir blodig kvalm bare av å skrive dette innlegget, det er vel ikke usansynelig at jeg svimer av i bloddonorstolen. La oss håpe jeg klarer å holde masken. Det er ikke nålene jeg frykter, men det er det å kjenne blodet forlate årene, og en nål som liksom aldri forsvinner.

Ønsk meg lykke til, jeg blir nødt til å få med meg en støttespiller som jeg kan borre neglene mine ned i mens blodet tappes. Jeg må bare klare det.



Jeg har btw blitt kåret til Senior Most: Best Eyes av skolen. Hadde jeg aldri trodd, så er egentlig ganske glad. Så er en masse styr med bilder til årboken og intervju til skoleavisen, som om jeg ikke er nok steder i begge allerede

Friday, March 27, 2009

Dette er livet : D

Det har vaert saa deilig aa snakke norsk i noen dager, og besteforeldrene mine er saa soete! Jeg er heldig, det har vaert en flott uke!

Hva skulle man gjort uten snille besteforeldre og fint vaer?

Sunday, March 22, 2009

When in Texas do as the Texans

Ute har solen senket seg ned bak de mektige skyskraperene og den soete lukten av solkrem og vaar henger fortsatt i luften. Huden kiler, ikke den skumle kilingen som naar du har brent deg, men enn saann god kiling som paaminnner deg om sannsynligheten for aa vaakne opp flere skygger moerke og med lysere haar.

Dagen i dag har vaert full av inntrykk, fra aa foele meg som kongen av verden da jeg satt i Bernt sin penthouse apartment i det beste hjoernet av downtown Houston og speidet ut over svoemmebassenget paa olympisk stoerrelse og lekte med tanken paa aa sette meg i boblebadet med utsikt over skylinen til aa kjoere langst kysten ved Galveston og se seilbaater som hadde blitt flytet titalls meter opp paa land grunnet Hurricane Ike og leilighetskomplekser, hoteller, restauranter og butikker jeg tidligere ha vaert i totalt kondemert.

USA er paa mange maater et land med kontraster. Fra styrtrike bussinessmenn som Bernt med hus og leiligheter spredt over flere land, til mennesker som setter opp telt under broer og veikryss som tjener penger til livets opphold ved aa tigge. Fra 250kgs kjemper som faar bakken til a skjelve naar de broeyter seg fremover til mennesker saa tynne at det nesten er skummelt. Fra de liberale, groentelskende og europavennlige oregonerne i North West, til de doedstolte, hardbarka redneckene som er villige til aa drepe for landet sitt i soer. Fra republikanere som stoetter selv Bush!!! og Palin!!, til sjeler som mener at man burde slutte aa handle med penger men istedet gaa tilbake til byttesamfunnet.

Jeg har kommet borti saa utrolig mye rart her nede, fra menn kledd i supermandrakter som er usedvanlig interissert i Norge til Texanske cowboyer som rir paa okser, tygger skraatobakk og har en dialekt saa tykk at jeg maa konsentrere meg for aa i det hele tatt forstaa hva de sier.

I gaar dro jeg direkte fra Rodeo til en fin restaurant hvor vi moette Bernt. Bernt er stamgjest, og mildt sagt kongen av restauranten, saa naar vi ankom og det ble klart at vi var hans gjester fikk vi service paa sekunder og kelnerne flokket seg rundt bordet vaart. Bernt elsker denne italienske restauranten, og kelnerne elsker han for hvor hyggelig han er mot de, og hvor ofte han gir de skryt. Det var litt surrealistisk aa sitte der mens stakkarne jobbet paa harde livet for aa finne en vin min kresne farmor ikke rynket nesen paa samtidig som det gikk snakk om 50 fots baater til flefoldige millioner og interioerdesignere, servitoerer og caterer til fredagens innflyttningsfest. Er jo veldig stas med luksus, men merker at det hadde vaert like, om ikke mer, stas og sitte paa en restaurant langs stranden med noen mennesker paa min alder og diskutere helt andre ting en honeybaked Ham og Dom Perignon eller hvordan det staves.

Det er amazing aa vaere i solen igjen, og utrolig koselig aa snakke norsk igjen!

Vi snakkes om 3 maaneder folkens!

Monday, March 16, 2009

That's riiight!

Clear Chat History
Couldn't retrieve chat history

9:24pmEric

yo

9:24pmOda

hey
9:24pmEric

can i just say i love norway

9:24pmOda

haha, you can :D:D

What great thing have we done this time? lol!
9:24pmEric

haha well then, i love norway


Eric
i just love norway, it's the same ol same ol


9:25pmOda

I just saved this convo, hahaha! GO NORWAY!

9:25pmEric

ahahahha
9:25pmOda

so I can put it on my blog and prove that Norway's legit as fuck!
9:25pmEric

yes

for sure

can i go there

and we can mob some concerts